På Petersplassen søndag 6. september ba paven de troende om å møte konflikter med oppriktig tale, forlatelse og enighet. Han advarte mot klaging og baktaling, som «forlamer mange situasjoner» og stenger veien til ansvar.

Ved Angelus vendte Leo XIV tilbake til det han kalte grunnleggende retningslinjer for tanke og handling i Guds ord, hentet fra kapittel 13 i Paulus’ brev til romerne. Der står det at man ikke skal stå i gjeld til noen, unntatt i kjærligheten til hverandre. Jesus har lært oss både å be om og å øve syndenes forlatelse, forklarte han.

Vatican News gjenga budskapet fra plassen.

Broderlig irettesettelse først ansikt til ansikt

Kristus peker på to veier for å leve ut denne holdningen. Den første er å bli i stand til broderlig irettesettelse – en kunst som altfor ofte glemmes, og som krever både oppriktighet og takt. Samtalen skal starte mellom de berørte. Om det ikke holder, kan to eller tre tre inn. Først når det kreves, trekkes hele fellesskapet inn.

Å tale oppriktig er ikke å vinne en strid. Det er å møte virkeligheten og snu problemer og konflikter til muligheter for vekst. Ved å snakke rett ut og nå en avtale kan man avvæpne konflikter, sa paven. Menighetene ble oppfordret til å møte det som faktisk skjer, ikke å skyve det til side.

Det motsatte – å klage og tale ille om andre – fører ikke til noe godt. Evangeliet utelukker det og lærer i stedet kjærlighet og frihet. All oppmerksomhet, omsorg og det gode man har mottatt, gjør en friere og bedre rustet til å ta ansvar.

Enighet som former bønnen

Den andre veien er å være enige. Herren sier at alt det to blir enige om å be om her på jorden, skal de få av den himmelske Far. Løftet antyder felles ønsker, felles sorg og felles håp, og at man gjennom bønnen kan vokse i enhet. Enighet trengs ikke bare i konflikt, men også når man ber Gud om en gave.

Uten tro kjenner man seg ensom og mistroende overfor medmennesker. Ved nåden blir man i stedet brødre og søstre som kan leve i samsvar: møte hverandre, tilgi hverandre og lytte til hverandre i Herren. Det finnes en gjeld man skylder hverandre uten å la seg fange av den – forpliktelsen til å elske.

Paven avsluttet med Maria, som etter engelens budskap skyndte seg til kusinen Elisabet for å dele både glede og møye i svangerskapet. Han ba henne lære de troende den gledesfylte plikten til broderlig kjærlighet.

For den som følger gudstjenesten på norsk, ligger vekten på samme punkt: å snakke rett, tilgi og be sammen før konflikten får gro.