Ved solnedgang over Albanosjøen samlet folk seg langs stranden, på solstoler og pedalbåter. De ventet på at prosesjonen til Vår Frue av Sjøen skulle nå land ved Giorgio’s Beach i Castel Gandolfo.
Salesianske noviser ledet sang og bønn før ankomsten. Hymner, blant dem Eccomi, ble blandet med evangelielesninger, meditasjon og stille stunder. Stemningen holdt seg rolig og preget av bønn, selv om mange tok fram telefonene da båten nærmet seg.
Falco bar både statue og pave
Paven krysset sjøen om bord i Falco, pyntet med gule og hvite blomster. Statuen av Jomfru Maria sto også om bord. Da farkosten nådde stranden, sluttet han seg til de troende som hadde gått fra kirken Santa Maria Most Holy of the Lake ned til vannkanten.
Leo XIV er den første paven som deltar i denne lokale marianske prosesjonen. Scenen minnet om folkemengdene ved Galileasjøen, skrev Vatican News fra stedet.
Overlevering av kirke og folk
Fra stranden ledet han en bønn til Maria, omtalt som «a woman of listening and service.» Med sønnlig hjerte ba han om en kirke som er «courageous in proclaiming the Gospel, humble in service and persevering in charity.»
Han overlot kirken og jordens folk til hennes beskyttelse og ba henne se med mildhet på barn såret av krig og vekke fredslengsel hos alle. Der hat vokser, ba han om tilgivelse; der frykt rår, om håp.
Særlig nevnte han barn, eldre, syke, familier, unge og dem som lever i ensomhet. Han ba også for dem med ansvar i det offentlige liv, at de må fremme rettferdighet, frihet, hvert menneskes verdighet og det felles beste. Bønnen omfattet dem som bor og arbeider rundt sjøen, og dem som søker ro der. Hver og en som vender blikket mot henne, ba han, må gjenfinne veien til Kristus, verdens eneste frelser.
Prosesjonen ble dermed knyttet til en konkret bønn for en verden preget av krig, lidelse og splittelse, før samlingen ved vannkanten ble avsluttet.
