Castel Gandolfo feirer i september fire århundrer som pavelig sommerresidens. Natten til 5. september samlet innbyggere seg til høytidelig eukaristi for skytshelgenen Sebastian. Monsignor Angelo Pennazza, biskoppelig vikar og sogneprest i San Giuseppe i Pavona, ledet messen, som ble avsluttet med prosesjon der helgenens relikvier ble båret gjennom gatene.
Kommunen, den pavelige menigheten og lokalhistorikeren Luciano Mariani står bak arrangementene. På ettermiddagen 6. september skal rundt tretti deltakere i 1600-tallsdrakter gjenskape stemningen da Urban VIII ankom med vogn og innviet sommerresidensen. Tradisjonen plasserer den første ankomsten til 10. oktober 1626. Kanoner skal ha lytt i Roma ved daggry, mens en prosesjon av vogner fulgte paven inn i byen.
Urban VIII og Madernos ombygging
Apostoliske kammer tok i 1596 over Savelli-familiens len og borg etter store gjeldsbyrder under Klemens VIII. Urban VIII lot eiendommen innlemmes og renoveres mellom 1624 og 1626 etter tegninger av Carlo Maderno. Stedet ble dermed den historiske sommerresidensen for mange paver. Romerkeisere hadde allerede søkt dit for den rene luften og den kjøligere sommertemperaturen, et brudd med heten i den evige stad.
Castel Gandolfo ligger i Albanerfjellene, inne i regionalparken Castelli Romani. Monte Cavo når nesten 1000 meter og er den nest høyeste toppen i kjeden. Den slukkede vulkanen har vært inaktiv i rundt 10 000 år. Fra terrassen ved kirken San Tommaso da Villanova ser man både fjellet og Albano-sjøen.
Alexander VII og kirken ved Palazzo Barberini
Alexander VII lot bygge kirken San Tommaso da Villanova på tomten til en eldre, mindre kirke viet til Nikolaus. Han konsekrerte den selv i 1661. Sogneprest Tadeusz Rozmus, som betjener kirken ved Palazzo Barberini, forteller Den hellige stols nyhetstjeneste Vatican News om stedet og de mange pavene som har knyttet seg til det gjennom fire hundre år.
Rozmus minnes at Alexander VII utviklet en særlig tilknytning til trakten og satte sitt preg der. Residensen ble både arbeidssted og tilflukt, med sjø og fjell rett utenfor. Fra kirketerrassen er utsikten i dag i det store og hele den samme som den gang.
«So many people, including non-believers, are happy to stop in the church. It is a place of refreshment. We are open to everyone. They may be far from the faith, but they stop gladly and perhaps even pray,»
Kirken står åpen også for dem som står langt fra troen. Besøkende stanser, ser og ber. Jubileet knytter den lokale Sebastian-festen til den lange pavelige tilstedeværelsen i den lille byen over Albano-sjøen.
