I Riminis domkirke samlet sjuke, funksjonshemmede og fattige seg for et møte med paven. Gruppen omfattet også mennesker preget av rus og fengsel, alle støttet av stiftets Caritas. Besøket kom rett etter hans deltakelse i det 47. møtet for vennskap mellom folkene.
Vatican News omtalte hendelsen. Caritas i Rimini driver soppkjøkken, oppsøkende arbeid for besteforeldre, fengselstjenester og gatenær hjelp. Tiltakene når dem som ofte står utenfor vanlige menighetsrammer.
De som var til stede, ble omtalt som inspirasjon for mange andre som går gjennom tunge perioder. Sykdom, avhengighet og frihetsberøvelse ble nevnt som konkrete erfaringer i rommet.
Relikvier og stiftets forbilder
Biskop Nicolò Anselmi ønsket paven velkommen. Han trakk fram to nylig saligkårede unge, Sandra Sabattini og Alberto Marvelli, og presten Oreste Benzi, grunnlegger av pave Johannes XXIII-fellesskapet, som åndelige referanser for bispedømmet.
Domkirken huser to relikvier, forklarte biskopen: én knyttet til sankt Nikolas av Bari, brukt i økumenisk dialog, og et tøystykke med blod fra Johannes Paul II. Det sistnevnte vises i en utstilling der et bilde av Karol Wojtyła står ved siden av et fotografi av en svært ung Robert Prevost. Anselmi sa at stiftet vil hjelpe paven i oppdraget, og minnet om kallet til å ta vare på dem som trenger støtte.
Hjemme i katedralen
Paven takket for møtet og sa at katedralen er stedet der «you are at home», fordi Jesus satte sjuke, fattige og funksjonshemmede i sentrum for å «heal them and restore to them a life worthy of their dignity.» Slik viste han Guds kjærlighet og barmhjertighet, ifølge framstillingen.
Etter tegn og helbredelse fulgte mange Jesus og ble del av disippelfellesskapet. Deretter kalles man til å gå sammen i kirken, fellesskapet han skapte for å bære evangeliet videre. Paven oppfordret alle til å følge dette eksempelet.
Han takket på nytt og oppmuntret til aktiv deltakelse i kirkens liv – i menigheten, i foreninger og på steder for velkomst og tjeneste. Der erfares Guds kjærlighet, og det blir klart at alle er hans barn og søsken for hverandre.
Budskapet var ikke bare ytre hjelp, men felles vandring. Caritas’ arbeid i Rimini ble holdt fram som konkret omsorg for de mest sårbare i lokalsamfunnet.
