På grensen mot Tibet raste stein og is nedover en dal i Nepal. Foreløpige vurderinger peker mot et massivt jordskred som traff en isbre, fikk den til å kollapse og satte i gang en blanding av vann, knust fjell, sediment, leire og stein som vokste på vei nedover.
Klimatologen Daniele Cat Berro ved det italienske meteorologiske selskapet understreker at rekonstruksjonen ennå er foreløpig. Den må finpusses, bekreftes og studeres videre. Forskere er likevel i stor grad enige om hovedtrekkene i hendelsesforløpet, ifølge Vatican News.
Vann fra is og monsunregn
Noe av vannet kan ha kommet fra svært rask smelting av store ismasser som skredet rev med seg. Sedimentene kan også ha vært mettet etter sommermonsunen fra Indiahavet, som har gitt kraftig nedbør i Himalaya de siste månedene. Dagen før katastrofen falt det ikke regn, men fjellet og løsmassene kan ha holdt på fukt fra tidligere byger.
Når blandingen beveget seg ned dalen, økte volumet. Cat Berro beskriver en kjedereaksjon der skred, is og vann forsterket hverandre.
Permafrost og isbreer mister grepet
Spørsmålet er om slike hendelser blir vanligere. Cat Berro svarer at det potensielt kan skje. Tinende permafrost i høyden – underlaget som er permanent eller nesten permanent frosset – svekker fjellmassene etter hvert som det tiner. Samtidig trekker isbreene seg tilbake. Resultatet er en generell destabilisering av høyfjellet.
Globally, there is a greater likelihood of large-scale landslides occurring, which may affect glaciers. The retreat of glaciers and the thawing of permafrost are leading to a general destabilisation of high-mountain regions.
Nepal og Tibet hører til de mest utsatte områdene i verden for slike prosesser. Himalaya, med Karakoram i vest, rommer topper på 7000–8000 meter og mer, hundrevis av daler og tusenvis av isbreer. Full dekning med overvåking er i praksis umulig.
Varsling fortsatt for svak
Satellitter gir mye hjelp, men tidlige varslingssystemer er fortsatt utilstrekkelige i et så sårbart og komplekst terreng, sier Cat Berro. Systemene begynner å få fotfeste, men dekker ikke behovet. FN styrket i 2025, det internasjonale året for bevaring av isbreer, arbeidet med tidlig varsling for nettopp denne typen sammensatte fenomener. Verdens meteorologiorganisasjon følger samme spor for ekstreme værhendelser, særlig i fjellområder.
Lignende forløp er kjent fra Alpene, om enn med langt mildere følger enn i Nepal. Cat Berro vurderer at store skred som også berører isbreer kan bli mer sannsynlige flere steder i verden, inkludert i Alpene. Bedre kartlegging og varsling til befolkningen er derfor et hovedmål for årene som kommer.
