Den 8. september feirer Den katolske kirke fødselen til den salige Jomfru Maria. Dagen ligger fast ni måneder etter høytiden for hennes uplettede unnfangelse 8. desember.
Bibelen gir ingen direkte beretning om Marias første år. Opplysninger finnes i legender, tidlige kristne skrifter og kirkelig tradisjon. De mangler kanonisk autoritet, men har preget deler av kirkens syn på hennes opphav. EWTN News har samlet materialet, først publisert i 2010 og senere oppdatert.
Jakobs protoevangelium om Joachim og Anna
Den mest kjente kilden er Jakobs protoevangelium, en apokryf tekst fra tidlig 100-tall. Den skildrer Marias far Joachim som en velstående mann fra en av Israels tolv stammer. Han og hustruen Anna sørget over barnløsheten.
Paret ga seg til bønn og faste. De spurte om mangelen på barn var tegn på Guds mishag. Joachim tenkte da på Abraham. Teksten lyder: «He called to mind Abraham,»
En engel skal ha vist seg for Anna og sagt at bønnen var hørt. Hun skulle unnfange og føde, og avkommet skulle omtales over hele verden. Etter fødselen innredet Anna ifølge teksten et hellig rom for barnet og holdt det fritt for det som ble regnet som urent.
Velsignelse i tempelet og konsekrasjon
Protoevangeliet forteller at Joachim holdt stor fest da datteren var ett år. Prester, skriftlærde, eldste og folket ble invitert. Barnet ble brakt til prestene, som velsignet henne. Senere besluttet foreldrene og tempelprestene at hun skulle vies til Gud som konsekrert jomfru og deretter inngå et kysk ekteskap med tømmermannen Josef.
Slike skildringer står utenfor Skriftens kanon. De kan ikke leses som historisk redegjørelse på linje med evangeliene. Likevel viste tidlige kristne forfattere til lignende tradisjoner, og motivene har levd videre i liturgi og fromhetsliv.
Augustin om fødselen som opptakt
Augustin, biskopen hvis teologi formet den vestlige kirkens syn på synd og menneskenatur, omtalte Marias fødsel som hendelse med kosmisk og historisk tyngde. Han så den som opptakt til Jesu fødsel. «She is the flower of the field from whom bloomed the precious lily of the valley,» skrev han.
Han hevdet også at naturen arvet fra de første foreldrene endres gjennom hennes fødsel. Høytiden peker dermed ikke bare mot en familiehistorie, men mot den plassen Maria har i tolkningen av inkarnasjonen.
Kirken holder fast ved den tradisjonelle datoen 8. september. Tekstene om Joachim, Anna og barnets tidlige år forblir utenfor kanon, men har likevel satt spor i hvordan troende minnes dagen.
