Onsdagens generalaudiens i Roma samlet italienske pilegrimer, blant dem nylig konfirmerte unge fra bispedømmet Chiavari med sin biskop. Der fikk de en kort, konkret påminnelse om hva konfirmasjonen innebærer etter at de har forlatt kirkerommet.

Ifølge Vatican News rettet paven seg direkte til gruppen og sa at de i konfirmasjonen har mottatt Den hellige ånd som den vakreste gaven. Han understreket at gaven ikke er noe man gjemmer bort.

«Dear young people, in Confirmation you have received the most beautiful gift, the Holy Spirit: it is not a treasure to be kept hidden, but a light that you must make shine every day.»

Formuleringen plasserer sakramentet mellom mottakelse og ansvar. Lyset skal synes i hvordan de unge lever, ikke bare i minnet om en høytidelig dag.

Monica og Augustin i kalenderen

Samme uke minnes kirken to helgener med tette bånd. Torsdag står den hellige Monica på kalenderen, fredag hennes sønn, den hellige Augustin. Paven minnet om at de først var knyttet sammen av familiebånd på jorden, og nå av samme herlighet i himmelen.

Eksempelet deres skulle, sa han, vekke en oppriktig og lidenskapelig søken etter evangeliets sannhet, slik at de unge kan bære vitnesbyrd om den med glede i det daglige. Han gikk ikke inn på flere biografiske detaljer; poenget var retningen: søken som fører til vitnesbyrd.

Flere grupper i samme audiens

Møtet begrenset seg ikke til Chiavari-gruppen. Paven hilste også unge, syke og nygifte. Hilsenene var korte og satte konfirmandene inn i en bredere krets av mennesker i ulike livsfaser, uten egne lengre taler til hver gruppe.

For de som nettopp er konfirmert, ble hovedlinjen likevel tydelig: det de har mottatt, skal ikke ligge urørt. Det skal prege hverdagen. Den hellige stol formidler slike audienser jevnlig, og denne gangen var det nettopp konfirmasjonens følge i det vanlige livet som sto i sentrum.

Kalenderens to helgener ga rammen. Monica og Augustin ble ikke brukt som lange eksempler, men som peilemerker for en søken som ikke stopper ved den personlige troen, men går videre til hvordan man møter andre. Slik ble konfirmasjonen knyttet til både gave og oppgave, uten ekstra retorikk.