Rimini Exhibition Centre fyltes lørdag ettermiddag av deltakere da Leo XIV talte til det 47. «Meeting for Friendship Among Peoples». Arrangementet, som Communion and Liberation holder hver august, inngikk i det pastorale besøket til San Marino og byen Rimini. Ifølge Vatican News er han den andre paven etter Johannes Paulus II som selv deltar.
Han ba de tilstedeværende om alltid å elske Kirken. Mange unge er frivillige. Deres kjærlighet til Kristus og Kirken kan, sa han, trekke andre til troen. «You are a sign that the future is promising, and not a threat!» lød oppmuntringen til dem som fortsatt tror at fremtiden ikke bare er en trussel.
Mennesker før grenser
Fred spres av dem som vil møte hverandre og ikke frykter samtalen, slo han fast. Han viste til Frans’ encyklika Fratelli Tutti om sosialt vennskap som offentlig uttrykk for brorskap. Paven minnet om at det alltid finnes mennesker før grenser, definisjoner og institusjoner.
«Before borders, definitions, and institutions, there are always people.» Når vi ser hverandre i verdigheten som Guds barn, kommer vi i kontakt med det som grunnleggende forener mennesker, utover forskjell, splittelse og konflikt.
Ondskap bekjempes ikke med ondskap. Kjærligheten er livets lov og forløsningens vei – den korsfestede Messias’ vei. Katolsk kultur må møte en falsk realisme som ruster tanker, ord og nasjoner, med barmhjertighetens realisme: det finnes ingen fiender, bare brødre og søstre som skal møtes i sannhet.
Maktstrukturer skal avdekkes
Han oppfordret til å frigjøre livet fra mistenksomhet, kulturen fra arroganse, utdanningen fra ideologi, arbeidet fra profittens avgudsdyrkelse og teknologi og finans fra dødens forretning. Forandringen begynner i organisasjonene der folk allerede virker.
Urettferdige maktstrukturer bak fattigdom, ulikhet, krig og miljøkatastrofer må legges bare. Teknologisk utvikling som blir gjennomgripende og ødeleggende, må avvæpnes. Blant deltakerne finnes kunnskap, ansvar og ressurser til en ekte omvendelse av et folk.
Kristi kjærlighet forplikter til å rense tanker, interesser, vaner, fellesskap, planer og investeringer fra det maktkulturen har fordreid. Ære for egen innflytelse og «verdighet» skal ikke styre følelsene. Guds ære skinner i Betlehems hule og i korsets vanære, ikke i vår egen.
Barmhjertighet mot tretthet
Det er ikke tilfeldig, sa han, at forgjengerne Johannes Paulus II, Benedikt XVI og Frans pekte på guddommelig barmhjertighet som møtepunkt mellom evangeliet og tidens nye spørsmål. Virkeligheten kveles i våre beregninger og puster i Guds gratis gave.
To veier står mot hverandre. Den ene nærer splittelse, fremmedgjøring og fortvilelse. Den andre tjener Guds rike og hans rettferdighet. Det trengs modige pionerer som først snur kursen i eget liv, så omveltningen blir troverdig for alle. La det ikke bare finnes stemmer som blåser på tretthet; la det også finnes dem som tenner drømmer på nytt.
Han oppmuntret troen og ba dem lære av Jesu måte å fremme fred i konflikt og urett. Synd finnes, men den forløsende kjærligheten er sterkere. For Den hellige stol er budskapet klart: møtet mellom mennesker er der freden tar form.
