En uke med tre tunge saker har satt paven på prøve. Kardinal Mauro Gambetti fjernes fra Peterskirken, biskopssynodens kommisjon leverer forslag til endringer i kirkeretten, og spørsmål om seksuelle overgrep og mørklegging venter på svar. Ifølge et uttrykk er én gang en tilfeldighet, to ganger en sammenheng – «but three times is a pattern.»

Gambetti forlater Peterskirken

Forrige uke flyttet paven den omstridte erkepresten i Peterskirken, kardinal Mauro Gambetti, til erkebispedømmet Chieti-Vasto i sentral-Italia. Der etterfølger han den 77 år gamle erkebiskopen Bruno Forte.

Gambetti, 60 år, ble utnevnt til erkeprest i Peterskirken i 2021 av pave Frans. Posten kontrollerer betydelige eiendommer og ressurser. Hans tid ved basilikaen var turbulent. Overflyttingen til Fortes tidligere sete regnes ikke som en forfremmelse, men er likevel et betydelig trekk i kuriepersonalforvaltningen.

Observatører følger nå nøye med på hvem paven velger som etterfølger.

Kanonister bak reformforslagene

Samme uke mottok Leo XIV et pakke med forslag fra biskopssynodens kommisjon for reform av kirkeretten. Frans opprettet kommisjonen i 2023 og utnevnte flere fremtredende kanonister til den, blant dem jesuitten kardinal Gianfranco Ghirlanda. Ghirlanda regnes som arkitekten bak den rettsteorien som ligger til grunn for utnevnelser av kvinner og lekfolk til ledende stillinger.

Kommisjonen fikk i oppdrag å omsette resultatene fra den synodale prosessens fase 2021–2024 til kanoniske normer, og å identifisere hvordan innsiktene kunne oversettes til lovtekst.

Kortversjonen av teorien lyder slik: Ifølge Ghirlanda kommer styringsmakten i kirken ikke fra sakramentet ved ordinasjon, men fra et kanonisk oppdrag gitt av den romerske pontifex. Frans utnevnte kvinner til å lede kuriale departementer, men begrenset samtidig departementenes styringsmakt. Han utnevnte kardinaler som «pro-prefekter» til å motunderskrive de kvinnelige prefektenes beslutninger – en måte å sikre seg på.

Ettersom en pro-prefekt har samme myndighet som en prefekt, blir handlinger som bærer både den lekmannsprefektes og den kardinale pro-prefektens underskrift gyldige, selv om det skulle vise seg at Ghirlanda tar feil og en lekmann faktisk ikke kan styre, selv ikke i pavens navn.

Hva paven gjør med forslagene, gjenstår å se. Han er selv utdannet kanonist.

Overgrep og mørklegging

Den tredje prøven er den mest ømfintlige. I Lourdes møtte paven privat ofre for seksuelle overgrep i kirken, enkeltvis og i gruppe, i en og en halv time 27. september. Den hellige stols pressekontor opplyste at Leo takket ofrene for deres smertefulle vitnesbyrd og på nytt bekreftet sitt løfte om at lidelsen de har opplevd, ikke skal gjenta seg for andre.

Samme dag traff paven de franske biskopene og roste deres innsats mot overgrep mot mindreårige: lytting, sannhetssøken, rettferdighet, tilgivelse og erstatning, samt en fast forpliktelse til en kultur for forebygging og beskyttelse.

Møtestedet Lourdes var også symbolsk ladet. Mosaikkene i basilikaen er laget av pater Marko Rupnik, en av kirkens mest beryktede mistenkte gjerningsmenn. Den slovenske tidligere jesuitten står for tiden for retten, anklaget for påståtte seksuelle, psykologiske og åndelige overgrep mot dusinvis av ofre over flere tiår. Mosaikkene ble dekket til under pavens besøk i helligdommen – angivelig på pavens anmodning – men de står fortsatt der, til tross for at biskopen av Tarbes og Lourdes, Jean-Marc Micas, har uttalt at de bør fjernes.

På flyet hjem fra Frankrike fikk paven spørsmål om overgrep i kirken er systemiske. Leo svarte at flere ofre snakket om systemiske overgrep, men at han foretrekker å uttrykke det annerledes, selv om han sa at han hadde omtalt enkelte organisasjoner i kirken som minst iblant, som et system, har utøvd overgrep. Ifølge paven er seksuelle overgrep først og fremst et menneskelig problem, men når det skjer i kirken, får det en helt annen dimensjon, fordi menneskers tros­liv såres dypt og iblant ødelegges.

Leo XIV er forsiktig og grundig som beslutningstaker. Men overgrepene er et problem i kirken, og dermed hans problem. Uten gjennomsiktige og raske prosesser vil selv mindre overtredelser fremstå som svært alvorlige i de troendes øyne.

Kilde: Crux.