Det alminnelige kirkeåret
Forklaring
Kirkeåret er Den katolske kirkes liturgiske kalender. Det deler tiden i advent, juletid, faste, påsketid og det alminnelige kirkeår.
Kirkeåret er Den katolske kirkes liturgiske kalender. Det deler tiden i advent, juletid, faste, påsketid og det alminnelige kirkeår.
Påsken flytter seg. Advent begynner fire søndager før jul. Pavs prekener og pilegrimsvandringer sitter fast i den kalenderen.
Birgitta, Olav og Henrik hører til helgenkalenderen og dermed til kirkeåret i Norden.
Julen er høytiden for Jesu Kristi fødsel. I Den katolske kirke begynner den med advent, og den strekker seg liturgisk fra julaftenens nattmesse gjennom juletiden til Herrens dåp.
Påsken er Den katolske kirkes største høytid: feiringen av Jesu død og oppstandelse. Den bæres i det påskelige triduum og åpner påsketiden fram til pinse.
Den hellige Birgitta av Vadstena er Sveriges mest kjente helgen og et av Europas vernehelgener. Hun hører til både svensk middelalder og den levende katolske kalenderen.
Den hellige Olav er Norges nasjonalhelgen. Minnet er knyttet til Nidaros og til vandringene som fremdeles går mot Trondheim – norsk historie og katolsk helgenliv i samme spor.
Den hellige Henrik hører i katolsk tradisjon til beretningen om Finlands kristning. Han er et helgenminne som den lille katolske kirken i Finland fremdeles bærer i kalenderen.
Vatikanet
Pave Leo XIV oppfordrer til respekt for liturgiske normer under et møte i Oregon, organisert av Vatikanet.
14. aug. 2026