Under National Breastfeeding Month la Maine State Breastfeeding Coalition ut et bilde på Instagram som raskt spredte seg. Motivet er en skjeggete, tatovert person med nesering. På bildet står teksten: «National Breastfeeding Month: Celebrating trans lactation, two-spirit, & chestfeeding.»
Organisasjonen, som arbeider med amming i delstaten Maine, knytter budskapet til inkludering. I bildeteksten skriver den at måneden gjelder alle familier, og at den vil løfte «trans lactation», chestfeeding og Two-Spirit-familier. Den viser også til omsorg som er respektfull, bekreftende og basert på evidens.
LifeSiteNews har omtalt saken og plassert kampanjen i en bredere ideologisk strid. Det er ikke MSBC sin egen formulering. Koalisjonen presenterer i stedet saken som del av arbeidet for at helsevesenet skal bruke de ordene og identitetene familiene selv velger.
Hva «trans lactation» betyr i praksis
Begrepet brukes om menn som identifiserer seg som kvinner og forsøker å få i gang melkeproduksjon i brystkjertlene. Metodene som nevnes er østrogen- eller progesteronbehandling, legemidler som stimulerer melkeproduksjon (galaktagoger), bryststimulering og pumping. Målet beskrives som «chestfeeding» av spedbarn. Slike personer kan ikke bli gravide.
«Chestfeeding» brukes av noen som ikke vil si amming, eller som vil unngå en kjønnet beskrivelse av kroppen. Kampanjespråket er dermed bredere enn den snevre medisinske spørsmålet: om det går an å fremkalle noe melk, med hvilke midler, og hva barnet faktisk får i seg.
Kasusrapport fra 2018
Et ofte sitert eksempel sto i tidsskriftet Transgender Health i 2018. En 30 år gammel transkvinne hadde fått feminiserende hormonbehandling i seks år og ønsket å amme sitt adopterte barn. Regimet omfattet domperidon, estradiol, progesteron og brystpumping. Ifølge rapporten nådde hun en melkevolum som dekket barnets eneste næring i seks uker.
Rapporten viser at funksjonell laktasjon i enkelte tilfeller kan induseres. Den sier ingenting om hvor vanlig det er, eller om metoden virker for alle. Hormon- og legemiddelbruk kan gi risiko og krever medisinsk oppfølging. At det kommer melk, betyr ikke automatisk at mengden er tilstrekkelig eller at behandlingen er egnet i enhver situasjon.
Språk, omsorg og norm
MSBC knytter bildet til formuleringer om at «milk makes families» og at inkluderende rom betyr å anerkjenne ulike ord for mating og å hedre den enkeltes identitet og erfaring. For koalisjonen er det et forsøk på å vise flere familietyper i amningskampanjer. For kritikere blir samme bilde et eksempel på at medisinske unntak løftes fram som del av en større normendring.
Saken ligger dermed i skjæringspunktet mellom pediatrisk ernæring, legemiddelbruk og spørsmål om kjønnsidentitet. Debatten i USA dreier seg både om det konkrete Instagram-innlegget og om hvor langt helsevesenet skal gå i å tilrettelegge for indusert laktasjon hos personer som ikke har vært gravide.
