Benedikt XVIs tale i Paris i 2008 er utgangspunktet for en samtalebok av biskop Erik Varden av Trondheim og Nicolas Diat. Boken er utgitt på fransk av Fayard og heter Introduction à la vie cachée.
I et intervju med Le Journal du Dimanche, som Vatican News refererer, forklarer de to forfatterne hva de mener med «det skjulte liv». I boken forsvarer de stillhetens fruktbarhet, søken etter Gud og det monastiske livet.
Talen leses avsnitt for avsnitt
Diat forteller at han allerede ved det første møtet foreslo at de skulle kommentere talen ved Collège des Bernardins avsnitt for avsnitt. Forbildet var slik en abbed kommenterer den hellige Benedikts regel i kapitlet: tålmodig og uten å la noe vesentlig punkt ligge i skyggen.
Benedikt XVI ville i talen reflektere over opprinnelsen til klosterlivet og den vestlige kulturen. Varden trekker fram kunnskap som et sentralt begrep i talen. Ifølge Diat viste paven hvordan lengselen etter Gud gir en sivilisasjon dens sjel.
Diat mener mange tekster eldes sammen med omstendighetene de ble skrevet under, mens Joseph Ratzingers ord later til å få mer dybde med tiden. Han leser talen som en tilbakevending til spørsmålet om hvem vi lever for, et spørsmål som samtidens hendelser skygger for, men aldri kan tømme.
«Talen ved Collège des Bernardins er et kompass», oppsummerer Diat.
Det skjulte livet krever tålmodighet
Varden tar utgangspunkt i en tid som vil vise fram alt, for alle, hele tiden. Ifølge ham kan en Instagram-kultur gi glede, men den rekker ikke til for å gi livet retning.
Det skjulte livet er ifølge Varden dimensjonen der de virkelig interessante tingene skjer, ofte langsomt og uten spektakulære hendelser å fortelle om. Å dyrke denne dimensjonen krever tålmodighet, som han beskriver som både vanskelig og givende.
