To bilder fra Skriften møter leseren i encyklikaen Magnifica humanitas: byggingen av Babels tårn og Nehemjas arbeid med Jerusalems murer. Valget mellom dem handler ikke bare om store samfunnsprosjekter, men om hvordan den enkelte lever på jobb og hjemme.

Ifølge Marko Tervaportti i Katolinen.fi bruker paven Leo XIV, selv augustiner, bildene for å vise to veier. Den ene springer ut av hovmod og følelsen av allmakt. Den andre begynner i det små og stoler på felles innsats.

Babels syndrom i nyhetsbildet

Babels tårn vokste fram av menneskets stolthet. Paven advarer mot det han kaller Babels syndrom: troen på at mennesket kan bli allmektig og nå resultater uten hensyn til andre. Egen vinning settes foran menneskeliv, lidelse og nød. Den enkeltes verdi viker for status eller følelsen av å stå på toppen.

Kampen er ikke abstrakt. Den synes når man følger nyheter fra hjemlandet eller verden, og den dukker opp i hverdagens valg. Lever jeg bare for meg selv i familien, eller også for ektefelle og barn? Er jeg på arbeidsplassen den som bare krever og gjør det plikten krever?

Den jordiske staten fødes av egenkjærlighet, helt til forakt for Gud. Den himmelske staten fødes av kjærlighet til Gud, helt til forakt for seg selv.

Slik gjengir encyklikaen Augustin. Paven minner om at de to kjærlighetene kjemper om herredømmet i hjertet også i dag.

Nehemja bygde med hele fellesskapet

Nehemja reiste murene på nytt, ikke alene, men med hjelp fra hele samfunnet. Bildet peker mot arbeid som tjener flere enn den som leder prosjektet. Store mål er mulige, men de må starte i det lille og hvile på tillit til at mennesker kan gjøre noe sammen.

Menneskelivets mening er ikke å ri fra den ene bølgetoppen til den neste i evig jakt på opplevelser. Det som skal vare, bygges gradvis og tjener også andre. Dypest sett høres et kall til kjærlighet til nesten, særlig til dem som står svakest og sjelden blir hørt.

To kjærligheter i samme hjerte

Som augustiner henter Leo XIV støtte hos den hellige Augustin. Den ene kjærligheten skaper den jordiske byen; den andre den guddommelige. Konflikten tilhører ikke bare fortiden. Den preger beslutninger i hjemmet, på kontoret og i det offentlige rom.

Spørsmålet er derfor ikke bare hvilken vei samfunnet velger. Det gjelder neste samtale, neste arbeidsoppgave og neste valg ved middagsbordet. Der begynner det som enten tjener en enslig ambisjon eller flere menneskers liv.