Frankrike, kirkens eldste datter, har lenge vært beskrevet som et land kirken ikke lenger kan nå. Tallene sier noe annet. Antallet dåper blant voksne og ungdom har tredoblet seg på fire år. Bibelen er en bestselger, det samme gjelder pavens nyeste encyklika. Prestekallene øker, og teologi blir et populært universitetsfag i en tid da humaniora ellers taper mot teknologi og KI. Pave Leo XIVs nylige besøk i landet ble en stor suksess. Det skriver Filip Mazurczak i Catholic World Report, som mener besøket viste at oppmerksomheten mot Frankrike var godt investert.

Fra 1789 til laïcité

Frankrike har vært kjent for en særlig aggressiv sekularisme siden revolusjonen i 1789. Laïcité har blitt en modell for sekularister langt utenfor den kristne verden. Atatürk bygget den moderne tyrkiske staten på det franske eksempelet og skapte dermed det første muslimske samfunnet med en antireligiøs regjering.

Johannes Paul II klaget i 1980 over utviklingen i landet hjem til Jeanne d'Arc, Bernadette og Thérèse av Lisieux: «France, the eldest daughter of the Church, what have you done with your baptism?» Den polske paven ga likevel ikke opp Frankrike. Han besøkte landet åtte ganger, flere enn noe annet land unntatt Polen, og utnevnte biskoper som kardinal Jean-Marie Lustiger, en konvertitt fra jødedommen og mester i den nye evangeliseringen. Hans tyske etterfølger besøkte Frankrike i 2008.

Frans vendte blikket bort fra Europa

Ved konklaven i 2013 stemte mange europeiske kardinaler trolig for Jorge Mario Bergoglio i håp om at sønnen til en italiensk innvandrer i Argentina skulle bygge broer mellom Europa, kirkens tradisjonelle hjerte, og Amerika, der halvparten av verdens katolikker lever i dag. Valget av den første ikke-europeiske paven på århundrer ble tolket av mange som begynnelsen på en kirke etter Europa.

Under Frans' pontifikat kunne man tro nettopp det. Mange europeiske kardinaler ble trolig skuffet over den ringe interessen for den gamle kontinenten.

Leo XIV fører Europa tilbake

Pave Leo XIV gjenoppretter raskt Europas plass på dagsordenen. Pilegrimsreiser til Monaco, Spania og Frankrike er gjennomført med suksess. Mazurczak ser dette som en velkommen endring av flere grunner.

Frankrike er ikke det eneste landet der katolisismen er i vekst. I Irland, et land med sterke katolske røtter der troen virket tapt for godt, identifiserer generasjon Z seg oftere som katolikker og går oftere til messen enn millennialsgenerasjonen. I Spania vokser antallet unge voksne som kaller seg katolikker.

I tradisjonelt protestantiske regioner som Norden og Storbritannia undergraver den økende strømmen av katolske katekumener Martin Luthers og Henrik VIIIs revolusjoner. Polen, Kroatia, Slovakia og krigsherjede Ukraina, liksom Italia, særlig i sør, bevarer relativt intakte katolske kulturer, selv om de ikke er immune mot sekularismen.

Utviklingen peker i samme retning: Den hellige ånd har ikke gitt opp Europa.