I Moskva 25. august møtte erkebiskop Paul Richard Gallagher, sjef for sekretariatet for forbindelsene med statene, Russlands utenriksminister Sergej Lavrov. Fire år etter den fullskalige invasjonen av Ukraina kom begge med nøkterne, men positivt ladede uttalelser. Den hellige stol fortsetter å søke en rolle i arbeidet for fred i Øst-Europa.

Gallagher sa etter samtalen at Vatikanet fortsatt vil «offer our good offices in any way that can help, in the hope that the much-desired peace can be achieved as soon as possible.» Lavrov omtalte dialogen som preget av tillit, vennskap og pragmatisme. Han trakk også fram innsatsen i humanitære spørsmål, blant annet den sensitive saken om ukrainske barn som er ført til Russland etter februar 2022.

Propagandaside om økonomi dagen derpå

Samme uke som møtet fant sted, publiserte nettstedet Russia’s Pivot to Asia en «analyse» av forholdet mellom Moskva og Vatikanet. The Pillar beskriver siden som en jevnlig forsterker av Kremls økonomiske og diplomatiske linje, til tross for at den presenterer seg som politisk nøytral og skrevet av anonyme akademikere og forretningsfolk fra Eurasia.

Teksten hevder at «finansielle spørsmål» er hovedgrunnen til at Vatikanet eventuelt vil inn i forhandlinger mellom Russland og Ukraina. Den knytter interne reformer under pave Leo til et ønske om å gjenåpne kapitalstrømmer fra katolske kirker i utviklingsland, og påstår at tidligere reformer under Frans har plassert Vatikanet under amerikansk og europeisk finansregulering – med risiko for sanksjoner eller frys av aktiva. Konklusjonen er at en rolle som troverdig fredsmegler skal skjerme Den hellige stol mot vestlig press. Ingen dokumentasjon for denne motivforklaringen foreligger i det foreliggende materialet.

Lang balansegang mellom Kiev og Moskva

Siden invasjonen har Vatikanet forsøkt å være både stemme for fred og diplomatisk aktør. I 2023 talte pave Frans om diskrete samtaler og mulige fredsplaner og utnevnte kardinal Matteo Zuppi til personlig utsending. Gallagher, Zuppi og kardinal Pietro Parolin har siden vekslet mellom besøk i Kiev og Moskva, diplomatisk og humanitært.

Linjen har kostet. Russiske kirkefolk er blitt advart mot å fungere som støtte for president Putin, mens ukrainere har reagert på uttalelser som ble oppfattet som en utjevning mellom deres lidelse og russiske soldaters situasjon. Lavrov berømmet likevel det han kalte en balansert holdning til situasjonen i og rundt Ukraina, og understreket vilje til videre bilateralt samarbeid om humanitære saker.

To spor fra samme regime

Mens utenriksministeren lovpriste samarbeidet, gikk regimvennlige kanaler ut med en annen fortelling: at fredsdiplomati egentlig handler om vestlig innflytelse og finansiering. Dobbeltheten viser både hvor upålitelig Moskva kan være som diplomatisk part, og hvor mye moralsk kapital Den hellige stol har satt inn på å holde kanalene åpne.

Uten kontakt minsker muligheten til å påvirke humanitære spørsmål. Med kontakt risikerer Vatikanet å bli brukt som bevis for at krigen kan håndteres uten at Russlands ansvar står i sentrum. At konspirasjonsteorier likevel spres, kan også leses som tegn på at Den hellige stol er blitt tatt alvorlig nok til å fortjene slik oppmerksomhet.