Hundrevis fylte Den helligste gjenløsers kirke i Bucuresti 30. august da erkebiskop Giampiero Gloder, nuntius for Den hellige stol i Romania og Moldova, feiret messe til ære for den salige Albino Luciani. Etter feiringen overleverte Vatikanstiftelsen Johannes Paulus I et ikon og en relikvie til menigheten, kjent som den italienske kirken.

Ifølge Vatican News sto ikonet på alteret under messen og ble velsignet av nuntiusen. Det blir stående der ut uken. Deretter plasseres det ved siden av ikonet av den hellige Johannes Paulus II.

Relikvie og dekret til sognepresten

Ved messens slutt ga Stefania Falasca, visepresident i stiftelsen og postulator for Lucianis helligkåringsprosess, en ex indumentis-relikvie til sognepresten. Dekretet som bekrefter ektheten fulgte med. Gaven kom fra stiftelsen Johannes Paulus I.

Delegasjonen omfattet også Lina Petri, Lucianis niese og stiftelsesmedlem, samt medarbeider Gloria Concordia. Den rumenske foreningen Pave Luciani deltok ved president Cristina Grigore og sekretær Daniel-Marius Filip.

Koncelebranter og gjester

Messen ble koncelebrert av erkebiskop Aurel Percă av Bucuresti, emeritus Ioan Robu, sogneprestene Daniel Bulai og Marius Bereșoaie for de to menighetsfellesskapene, og prester fra flere steder i landet. Hundrevis var til stede.

Blant gjestene fantes Italias ambassadør Laura Aghilarre, Malteserordenens ambassadør Roberto Musneci, presidenten for katolsk aksjon i Romania Codruța Fernea, og representanter for lekmannsforeninger i erkebispedømmet.

Homilien om forsoning

Den liturgiske minnedagen for Albino Luciani faller 26. august. Han ble valgt til pave Johannes Paulus I i 1978. Gloder, selv venetianer, minnet stemningen rundt valget og trakk fram tre temaer fra de generelle audiensene: kjærlighet, tro og håp.

«had a great heart, capable of offering attention, a smile, and a gesture of love to every person he encountered, with a generous openness toward others, especially toward that portion of the People of God that the Lord had entrusted to him.»

Nuntiusen satte dette opp mot en tid preget av egeninteresse, maktkamp, konflikt og splittelse mellom mennesker og stater. Vitnesbyrdet om konkret kjærlighet blir da en oppfordring til å være redskap for forsoning, fellesskap og kjærlighet.

Ikonet og relikvien blir stående i menigheten som konkrete tegn på det minnet.