Wisconsin-saken om hundrevis av hyperrealistiske, AI-skapte seksuelle bilder av barn har nådd appellnivå. Sjuende krets har stadfestet at innehavsposten faller bort, mens produksjon, distribusjon og deling med en 15-årig gutt fortsatt står.

Steven Andregg ble siktet etter at etterforskere fant materialet. Ifølge rettsdokumentene brukte han programmet Stable Diffusion, en generativ kunstig intelligens som lot ham lage bilder av prepubertale barn i seksuelle handlinger. Førsteinstansen avviste innehavstiltale med henvisning til ytringsfriheten. Appelldomstolen har nå bekreftet det grepet.

Grense trukket for et kvart århundre siden

Dommerne viser til eldre avgjørelser fra USAs høyesterett om virtuelt materiale, blant annet Free Speech Coalition. Den praksisen ble formet lenge før dagens bildegeneratorer. Domstolen skriver at den er bundet av den linjen og ikke kan tegne den på nytt selv.

LifeSiteNews omtalte kjennelsen 29. august 2026. I et særskilt votum pekte dommer John Lee på at generativ AI nå kan lage bilder som er nesten umulige å skille fra bilder av virkelige barn. Han ba uttrykkelig om at Høyesterett tar opp spørsmålet i en egnet sak og gir klarere veiledning om første tillegg og virtuelt overgrepsmateriale.

Påtalemyndigheten advarer om bevis

Regjeringssiden argumenterte for at tillatt innehav av rent virtuelle bilder vil gjøre det vanskeligere å forfølge innehav av bilder av faktiske barn. Etterforskere kan bli tvunget til å bruke tid på å lete etter barn som ikke finnes, på bekostning av barn som faktisk er utsatt. Lee noterte at innsigelsene reiser spørsmål med store konsekvenser, men at appellnivået ikke kan endre den grensen Høyesterett har satt.

Han siterte også en tidligere advarsel fra høyesterettsdommer Clarence Thomas: «technology may evolve to the point where it becomes impossible to enforce actual child pornography laws because the Government cannot prove that certain pornographic images are of real children.»

Skillet mellom virkelig og generert

Kjennelsen legaliserer ikke bilder av virkelige barn. Den gjelder bare den juridiske forskjellen mellom materiale som viser faktiske ofre og helt datagenererte bilder. I denne saken fører skillet til at innehavsposten ikke kan drives videre etter den tiltaleposten som ble brukt. De øvrige tre punktene – produksjon, distribusjon og deling med mindreårig – står uendret.

Lee understreket at innsatsen mot seksuell utnyttelse av barn er et mål av høyeste vekt, og at utviklingen i bildegenerering går raskt. Han skrev at innsatsen er høy, og at domstolene må være oppmerksomme på tempoet i teknologien, uten at appellretten selv kan omskrive rettstilstanden.