Generalaudiensen 2. september 2026 åpnet en ny runde om Det annet vatikankonsils pastorale konstitusjon Gaudium et spes. Temaet er Kirkens forhold til verden av i dag: å lytte, ta del og tjene, ikke stå som uengasjert tilskuer.
Ifølge paven Leo XIV er dette ikke naiv optimisme. Det er troskap mot Kristi mysterium. Han ble menneske, delte livet vårt og ble «på alle måter lik sine søsken». Samme vei ber han Kirken gå.
Vatican News gjenga katekesen. Konstitusjonen åpner med at Kirken kjenner som sine egne gleder og håp, sorg og angst hos dagens mennesker, særlig de trengende. Passivitet og likegyldighet overfor historien og de raske forandringene skal legges bak.
Tidens tegn i evangeliets lys
Allerede i åpningstalen 11. oktober 1962 tok den hellige Johannes XXIII avstand fra «dommedagsprofetene» som ser bare forfall. Oppgaven til konsilfedrene var å gjenkjenne Guds forsyn midt i en ny orden, også der motgang rammer. Da Gaudium et spes ble promulgert tre år senere, ble denne skjelningen knyttet til Kirkens pastorale egenart.
Derav plikten til stadig å granske tidens tegn og tyde dem i evangeliets lys. Nærhet til menneskeheten gir dypere lesning av begivenheter og av Åpenbaringen. Svarene kommer gjennom delaktighet og engasjement, båret av vissheten om at lidelsen nå ikke veier opp mot herligheten som skal åpenbares.
Motsigelser i samtidens fremskritt
Leo XIV pekte på spenninger som allerede konsilet beskrev. Vitenskap og teknologi gir nye muligheter, men bare for noen, og mennesket beholder ikke alltid herredømmet. Kjennskapet til samfunnslovene øker, mens kursen forblir uklar. Store rikdommer finnes side om side med sult og nød. Bevisstheten om planetens fremtid står mot egoistisk forbruk, og krig fremstilles fortsatt som vei til fred.
Kristen delaktighet forplikter til å ta ansvar for virkeligheten og avsløre slike selvmotsigelser. Å ta de svakes parti er, som pave Frans minnet om, en teologisk kategori mer enn et sosiologisk valg: finne Kristus i dem, lytte, tale for dem og ta imot visdommen Gud gir gjennom dem.
Tjeneste uten jordisk ambisjon
Med Kristus og hans Ånds kraft skal kristne bære vanskelighetene til søsken som knuges av urett, diskriminering og vold. Kirken lar seg ikke lede av jordisk ambisjon. Under Den hellige ånds ledelse fortsetter den Kristi verk: vitne om sannheten, frelse, ikke dømme; tjene, ikke la seg tjene.
I en tid med dyptgående forandringer og ubalanser er oppgaven å ta imot menneskehjertets spørsmål og lengsler og peke på Kristus som hele den menneskelige histories nøkkel, midtpunkt og mål. Kenosen – avkall, slaveskikkelse, lydighet til korset – skal virkeliggjøres i Kirken på alle nivåer.
Glede og håp, gaudium et spes, skal kjennetegne en Kirke som forkynner evangeliet og står nær kvinner og menn i deres konkrete liv. Det pastorale er mer enn en moralsk innstilling; det krever nærvær og vedvarende omvendelse.
