Minnedagen 14. august for den polske presten Maximilian Kolbe har i år blitt et knutepunkt for katolsk motstand mot dødsstraff i USA. Organisasjonen Catholic Mobilizing Network knytter hans død i Auschwitz til en rettstenkning som nekter å svare død med død. Teksten er omtalt av Vatican News.

Tjuetre personer er allerede henrettet i USA i 2026. Tre av dem ble henrettet dagen før den liturgiske minnedagen. I 2025 nådde tallet 47, den høyeste noteringen på flere år. Flere delstater fortsetter praksisene.

Auschwitz og de ti utvalgte

Kolbe ble fengslet for åpen motstand mot naziregimet. Han spredte budskapet gjennom et populært tidsskrift og en radiostasjon. I 1941 endte han i Auschwitz.

I juli rømte menn fra barakken hans. Som straff plukket leirledelsen ut ti fanger til sultedød i en bunker. Da den unge Franciszek Gajowniczek ble pekt ut, ropte han etter kone og barn. Fortellingen fra leiren har siden formet bildet av Kolbe som skytshelgen for fanger og for den katolske pro-life-bevegelsen.

Han døde 14. august 1941. Vitnesbyrdet fra leiren viser, ifølge appellens forfatter, en tro på livets kraft over dødens makt.

23 henrettelser og en stigende kurve

Krisanne Vaillancourt Murphy, daglig leder i Catholic Mobilizing Network, skriver at Kolbes forbønn trengs særlig i USA. Hun peker på at henrettelsene har økt etter fjorårets topp. Flere stater fortsetter å ta liv i rettferdighetens navn.

Appellen bruker ikke helgenen til å bagatellisere forbrytelser eller ofre. Den retter spørsmålet mot statens rett til å drepe. Murphy mener Kolbe kan hjelpe katolikker til å søke en rettferdighet forankret i liv, ikke i en evig skadesyklus der død betales med død.

Forbønn og pro-life-arbeid

Katolikker i USA ber om Kolbes forbønn mens de arbeider mot dødsstraff. Han trekkes fram både som fangenes skytshelgen og som figur i pro-life-bevegelsen. Minnedagen ble i år også en dag for å se mot dem som allerede er henrettet og dem som venter på dom.

Teksten knytter hans offentlige motstand, fangenskapet og døden i leiren til et konkret krav: at staten ikke skal svare på vold med ny vold. Tallene for 2025 og 2026 står som bakteppe. Ingen nye sitater legges til utover det som allerede er formidlet.

Kolbe inspirerer, skriver Murphy, til å holde fast ved en visjon om rettferdighet som er rotfestet i liv. Det er den linjen amerikanske katolikker nå trekker fra Auschwitz til dagens fengsler og henrettelseskamre.