Skoledebatten i Sverige retter seg mot et fåtall konfesjonelle friskoler. Forrige skoleår talte de 53 av totalt 4630 grunnskoler. Femti er kristne, to jødiske og én muslimsk. Andelen ligger rundt én prosent.

I store deler av Europa, også i Norge og Danmark, er slike skoler et etablert alternativ til offentlige skoler. I Sverige møter de likevel skepsis. Katolskt magasin har omtalt tallene.

Partiene vil stramme grepet

Skolesaken står høyt på dagsordenen. Forslag om orden og rede rettes ofte mot friskoler. En ny lov som skjerper vilkårene ble nylig vedtatt.

Socialdemokraterna og Vänsterpartiet vil stoppe eller forby konfesjonelle friskoler helt. Moderaterna og Liberalerna vil innføre etableringsstopp. Kristdemokraterna, Centerpartiet, Miljöpartiet og Sverigedemokraterna går mildere til verks. De avviser direkte forbud så lenge undervisningen er helt ikke-konfesjonell.

Fallerende skoler, kommunale som frie, skal stenges. Skolinspektionen fører allerede tilsyn.

Rapporten avviser segregasjonsbildet

Tanke­smedjan Claphaminstitutet har lagt fram rapporten Kristna skolor – den verkliga bilden. Den bygger på statistikk fra Skolverket og Skolinspektionen.

Rapporten tilbakeviser påstander om at kristne skoler bidrar til segregasjon, gir dårligere kunnskapsresultater eller formidler verdier i strid med læreplanens verdigrunnlag. Kristne skoler oppnår bedre studieresultater enn kommunale skoler. De gir færre glade karakterer. Andelen elever med utenlandsk bakgrunn er høyere.

Tre av fire kristne friskoler har også elever med muslimsk eller ikke-religiøs livssyn. Skolene framstår dermed ikke som lukkede miljøer for én gruppe.

Konfesjonelle innslag utenfor undervisningen

Gjeldende regler tillater ikke konfesjonelle innslag i undervisningstiden. De skal være marginale og frivillige. Undervisningen skal følge læreplanen og være ikke-konfesjonell.

Debatten handler likevel om mer enn kontroll av enkelt­skoler. Den gjelder hvor mye rom religiøse eiere skal ha i et system der valgfrihet veies mot krav om fellesskap og likeverd. Spørsmålet er om hele skoleformen skal begrenses, eller om hver skole skal vurderes på egne resultater.