Før den amerikanske Labor Day-helgen peker biskopskonferansen USCCB på unge arbeidstakere, sårbare grupper og kunstig intelligens. Erkebiskop Shelton J. Fabre, leder for komiteen for innenriks rettferdighet og menneskelig utvikling, skriver at tradisjonelle tall viser vekst, mens ansettelsestakten har sunket og arbeidsledigheten blant svarte arbeidstakere holder seg høy.

Om lag en fjerdedel av arbeidstakerne tjener 35 000 dollar i året eller mindre. Nesten tre fjerdedeler av lavtlønte mangler stabile og trygge stillinger, ifølge uttalelsen. En meningsmåling fra 2025 viste at 70 prosent av amerikanerne anså det som økonomisk uoverkommelig å få barn – 13 prosentpoeng mer enn året før.

Catholic World Report omtalte budskapet. Fabre understreker at arbeidet ikke bare er inntekt, men deltakelse i Guds skapelse. En rettferdig økonomi måles ikke bare i profitt, men i inkluderende vekst og vern om de mest utsatte.

Unge hardest rammet av AI-uro

Mange frykter at kunstig intelligens gir høyere ledighet og færre jobber som kan forsørge en familie. Unge er hittil hardest rammet og kjenner også den sterkeste angsten, skriver Fabre. Han ber om at man lytter til arbeidere, familier, unge og fargede lokalsamfunn som sliter med å finne stabilitet.

Erkebiskopen viser til paven Leo XIVs encyklika Magnifica Humanitas, som tar AI-spørsmålene grundig opp. Der advares det mot et nytt Babelstårn; samfunnet bør i stedet bygge en by der Gud og mennesket bor sammen. AI kan imitere, men aldri erstatte menneskelig intelligens. Systemene kan ikke føle, elske, skjelne eller ta imot Guds nåde og visdom.

«Work is more than a way to make a living; it is a form of participation in God’s creation,»

Fabre advarer mot kompetansetap, overvåking, stive og repetitive oppgaver, svekket handlekraft og kreativitet, ledighet, jobbusikkerhet, konsentrert makt og økte ulikheter. Teknologien er ikke moralsk nøytral og kan skape nye former for utestenging. Bak AI-systemene står ofte lavtlønte arbeidere i harde vilkår, fanget i en utnyttende forsyningskjede. Paven kaller til systemer sentrert om personen, ikke bare ytelse, og til en økonomi som verdsetter hver persons verdighet.

Fra Rerum Novarum til felles ansvar

Det kan virke krevende å styre AI-utviklingen i arbeidernes interesse, medgir Fabre, men kirken har stått i lignende skifter før. Han viser til Leo XIIIs encyklika Rerum Novarum fra 1891, skrevet midt i den industrielle revolusjonen, og til 40-årsjubileet for de amerikanske biskopenes dokument Economic Justice for All. Mye av den læren gjelder fortsatt, skriver han.

Kirken, staten, fagforeninger, sivilsamfunn og selskaper har et felles ansvar for å verne mennesket og arbeidets verdighet. Når ny teknologi former økonomien, skal innovasjonen tjene alle, ikke bare noen få, slik at hver person kan bidra til Guds rike gjennom sitt arbeid.