Onsdag 26. august sto lutherske biskoper fra Norge i audiens i Vatikanet. Paven ønsket dem velkommen til Roma og takket for at de søker måter å bygge fellesskap på. Opplysningene kommer fra Vatican News.

Han håpet at gjestene fikk tid til hellige steder knyttet til de første kristne og martyrer. Samtalen dreide seg om kirkelig enhet, fred og rettferdighet – og om hvordan kristne svarer når debatten hardner.

Felles dåp og felles sendelse

Herren ba om at disiplene skulle være ett, minnet paven om, og siterte Johannesevangeliet:

«så de helt og fullt kan være ett. Da skal verden skjønne at du har sendt meg, og at du elsker dem slik du har elsket meg»

Med grunnlag i felles dåp og felles sendelse i verden ba han om at kirkene alltid vokser sammen i tjeneste for fred og rettferdighet. Enheten knyttes ikke bare til forholdet mellom kirkene, men også til vitnesbyrdet i samfunnet. Troskap mot Kristus skal føre til tjeneste for andre og til søken etter fellesskap.

Urolig tid og bitter debatt

Verden går gjennom en særlig urolig periode, sa han. Fiendtlighet mellom folkeslag viser seg i internasjonale konflikter, men også innenfor land der politisk og sosial debatt ofte preges av bitterhet. På grunn av den falne menneskenaturen er det altfor lett å innta en fiendtlig holdning til dem man ikke er enig med.

Jesus viser en annen vei. Godhet og kjærlighet har kraft til å avvæpne. Selv små gester kan inspirere og lede på forsoningens vei. Det kreves en samordnet innsats for å finne konkrete veier til forsoning og søskenskap.

Olav og Sunniva som forbilder

Mens veien fortsetter, kan de første martyrene og helgenene tjene som forbilder. Paven nevnte blant andre den hellige Olav og den hellige Sunniva. Deres vitnesbyrd om troen forblir en varig inspirasjonskilde og oppmuntrer til å gi livet til Guds ære og til beste for brødre og søstre.

Han uttrykte oppriktig takknemlighet for at biskopene var der, og for at også de ønsker å søke måter å bygge fellesskap på. Audiensen satte de norske lutherske biskopene inn i et samtalerom som både rører den økumeniske relasjonen og samfunnsklimaet: hvordan kristne i fellesskap kan møte konflikt og bitterhet uten å forsterke dem.