Netflix har laget en miniserie av John Steinbecks roman East of Eden. Florence Pugh, Christopher Abbott og Mike Faist spiller hovedrollene. Serien er vakker å se på og historisk interessant, skriver Anne Hendershott i Catholic World Report. Likevel mener hun at strømmetjenesten har tømt romanen for det bibelske dramaet.
Cathy Ames som slangen
I romanen er Cathy Ames hovedantagonisten. Steinbeck beskriver henne som vakker, med gyllent hår, hjerteformet ansikt og en liten rosenknopp av en munn. Hun er slangen i Steinbecks hage.
Tidlig i romanen antyder forfatteren at Cathy er noe annet enn menneske. Han nevner en uvanlig hevelse i hennes fotblader og beskriver de små føttene som «fat insteps almost like little hoofs». Formuleringen antyder hovdyr med kløyvde hover uten å si det rent ut.
Etter Hendershotts lesning er Cathy den demoniske kraften som gir romanens bibelske drama dets moralske dybde. Hennes ondskap er absolutt og uopprettelig. Hun er et vesen hvis ondskapsfullhet er nødvendig for fortellingen.
Steinbecks gjenfortelling av Genesis
Steinbeck skrev East of Eden for å få lesere til å konfrontere bibelsk ondskap, argumenterer Hendershott. Ikke den myke, terapeutiske varianten kulturen foretrekker, men den eldgamle edenske ondskapen som smyger seg inn i hagen og fordervar alt den rører.
Romanen er i bunn og grunn ikke en bok om kvinner, men et drama om rivalisering: brødre fanget i imitasjon, misunnelse og den desperate lengselen etter å bli utvalgt av faren. Steinbeck gjenforteller Genesis, urkonflikten mellom Kain og Abel, som han i et brev til sin redaktør på forlaget Viking kalte «perhaps the greatest story of all time».
I sentrum står Adam Trask, sønn av en bonde i Connecticut og arméveteran, og hans halvbror Charles, som driver gården. Charles er, lik Kain, misunnelig på farens kjærlighet til Adam. Da faren dør og etterlater en sum som skal deles likt mellom brødrene, dukker Cathy Ames opp på trappen deres, og Adam blir umiddelbart fascinert. De to flytter til Salinas-dalen i California for å skape sin egen Eden.
Serien gjør Cathy til offer
Miniserien omdefinerer Cathy som en såret protofeminist. Hun fremstilles som et offer for det patriarkalske systemet i samtiden, og muligens for en form for seksuelt overgrep i barndommen. Seeren inviteres til å forsøke å forstå henne.
I romanen var Cathy derimot ikke utsatt for overgrep. Faren hennes oppdager tidlig at datteren ikke er som andre barn, og familien Ames vet at noe er galt med deres vakre datter. Ved å gi henne en bakgrunn som offer, skriver Hendershott, forsvinner den bibelske kraften som gjorde romanen så overbevisende.
I serien er faren gjort overdrevent streng og straffende, som om hans hardhet skapte Cathys grusomhet. Bildet som signaliseres, er at Cathy Ames legemliggjør korrupsjonen som kom inn i Eden på kløyvde hover. I serien er dette bildet byttet ut med en forklaringsmodell.
En lesning forut for serien
Hendershott forteller at hun har vendt tilbake til Steinbecks roman flere ganger, senest i sommer forut for Netflix-serien. Hun har alltid forstått Cathys ondskap som absolutt og uopprettelig.
Hennes konklusjon er at Netflix, til tross for seriens visuelle kvaliteter, har urvasket det bibelske dramaet som ligger til grunn for romanen. Cathy Ames er i romanen den demoniske kraften i hagen. I serien er hun noe annet, og det er dette som har kostet fortellingen sjelen, ifølge Hendershott.
