Den 7. april 2009 landet Mariela Villanueva i Venezuela med skilsmissepapirene i bagasjen. Fem år hadde gått siden ektemannen Harold Figueras forlot familien i Peru og bygget opp et nytt liv i et annet land. Hun bar smerten etter den lange separasjonen og var innstilt på å avslutte ekteskapet.
De hadde avtalt å møtes en onsdag klokken 15, barmhjertighetens time, på stedet der de en gang hadde beilet til hverandre. Harold hadde skrevet en liste over alle anklagene han ville kaste fram. Da Mariela dukket opp, lette han febrilsk etter arket.
Listen ble liggende
Ingenting gikk som planlagt. Mariela åpnet armene og omfavnet ham. I intervju med ACI Prensa, den spanskspråklige søstertjenesten til EWTN News, beskrev Harold øyeblikket slik:
«I was expecting a war. She opened her arms to embrace me, and I realized that I was the only one who wanted to fight,»
Omfavnelsen gjenopprettet ikke ekteskapet der og da. Mariela hadde fortsatt smerten med seg. Harold levde fortsatt i et annet forhold. Det tok nesten en månad før han brøt den relasjonen og valgte å vende tilbake til familien. Begge sier at Jesus den dagen vant den første store kampen.
Møtet i 1998
Harold og Mariela traff hverandre i 1998 ved Venezuelas ingeniørhøgskole. Han arbeidet med systemer. Hun var ung jurist og drev et juridisk konsulentfirma med titalls medarbeidere under seg. Ekteskapet ble senere preget av sår og avstand. Han dro. Hun ble igjen med konsekvensene.
Mariela hadde allerede begynt en omvendelsesprosess da hun reiste. Gesten kom av det siste håpet hun holdt fast ved. Hun styrte ikke Harolds valg og kunne ikke slette årene som var gått. Det hun kunne, var å møte ham uten den krigen hun hadde forberedt seg på.
Prosessen etterpå
Harold har fortalt at han tidligere så kirkelig ekteskap som en sosial formalitet. Han spøkte med prester og lot ikke vielsen forme hverdagen. Etter gjenforeningen måtte paret gå gjennom en lengre prosess. Først da den andre relasjonen var brutt og beslutningen om å vende tilbake var tatt, kunne de begynne på nytt.
Fortellingen stopper ikke ved omfavnelsen. Den beskriver et ekteskap som krevde mer enn ett møte for å holde.
