I Zamboanga City åpnet den andre konferansen for ordensforesatte i Filippinene med 233 registrerte deltakere. Prefekt Simona Brambilla, MC, sendte en forhåndsinnspilt videohilsen til samlingen som varer fra 1. til 5. september.
Konferansen for major superiors i Filippinene, CMSP, samler ordensforesatte, konsekrerte kvinner og menn, misjonspartnere og medarbeidere. Temaet lyder «Consecrated Persons: Prophetic Witnesses of Peace in a Wounded World.» Vatican News omtalte åpningen.
Simeon og Anna som forbilder
Brambilla leder dikasteriet for institutter for konsekrert liv og selskaper for apostolisk liv under Den hellige stol. Hun ba deltakerne se på Simeon og Anna, de eldre som ifølge Lukasevangeliet kjente igjen Messias da barnet ble båret fram i tempelet.
Simeon ventet. Hun beskrev ham som en som kunne stå vakt, og oppfordret konsekrerte til å bli vaktposter i en stadig advent, oppmerksomme på Herren som kommer hver dag, ofte i små og skjøre tegn.
Anna pekte mot bønn og faste. Faste kan bli et avkall på alt som ikke er kjærlighet, fred eller Gud, forklarte hun. Spørsmålet «Hvor bor jeg?» fikk svar i Gud. De to var ikke mektige eller fremtredende. De så frelsen i et sårbart barn, ikke i maktens skue. Brambilla kalte dem «humble, silent, meek, disarmed and disarming prophets.»
Kommunion ett år etter kanonisk stiftelse
CMSP-leder pater Lino Gregorio Redoblado, OFM, kalte møtet en tid for lytting og dømmekraft. Konferansen ble kanonisk opprettet for ett år siden. Den skal holde fast ved sin historie og samtidig være åpen for det nye Gud lar vokse fram.
«Our greatest strength is precisely our communion,» sa han. Arbeidet tilhører ikke bare styret eller sekretariatet. Det krever aktiv deltakelse fra alle medlemmer.
I det første året har CMSP satt i gang dannelsesprogrammer, strukturer for beskyttelse og sterkere svar på behovene til sårbare medlemmer i kongregasjonene. Kommunikasjon har fått større plass i oppdraget.
Dannelse gjennom hele kallet
Redoblado understreket dannelse som en livslang vei. Den følger konsekrerte fra første fase gjennom ulike stadier, også omsorgen for eldre og syke ordensmedlemmer.
Ordenslivet kan ikke stå fjernt fra det filippinske folkets kamper, sår og håp. Kontemplasjon må føre til solidaritet, sa han. Oppgaven er nærvær i en verden preget av sårbarhet, ikke tilbaketrekning fra den.
Brambilla oppsummerte kallet slik: konsekrerte kvinner og menn skal bli avvæpnede og avvæpnende fredsprofeter som kjenner Gud igjen i det skjøre.
