Tinghuset i Plymouth, Massachusetts, ble under rettssaken et samlingspunkt for mer enn 300 kvinner i like rosa antrekk. De bar sløyfer og hjemmelagde skilt med tekstene «Believe» og «She Needed Help». Når kameraene fant dem, senket de skiltene og løftet fingrene i små, innøvde hjerter.
Lindsay Clancy er siktet for drap på sine tre barn: en datter på fem år, en sønn på tre og en baby på åtte måneder. Hun har erkjent at hun kvalte hvert barn med treningsstrikker hun tidligere brukte til trening. Forsvarerne hevdet at en svekket psykisk tilstand gjorde henne ute av stand til å bære ansvar.
Tre barn uten plass i fortellingen
Blant støttespillerne ble Clancy framstilt som det egentlige offeret. De pekte på et patriarkalsk rettssystem som ikke forsto kvinners behov, og et overbelastet helsevesen som ikke skal ha behandlet den påståtte fødselsdepresjonen godt nok. I den fortellingen forsvant barna hvis liv ble tatt. Også faren, som fant barna livløse etter at kona hadde drept dem, ble nesten usynlig i den offentlige oppmerksomheten. Unntaket var enkelte innlegg i sosiale medier der kjendiser forsøkte å antyde at han selv sto bak.
Kvinnene sto skulder ved skulder, viftet med skiltene og bar ansikter preget av sorg. Den samordnede opptredenen formet stemningen rundt tinghuset og forsøkte å trekke oppmerksomheten mot nåde for den tiltalte.
Rosa som felles språk
Dag etter dag ble trappen utenfor retten en slags pilegrimsplass. De rosa skjortene og sløyfene ga gruppen en klar offentlig identitet. Støtten begrenset seg ikke til å være til stede. Den skapte et bilde av felles smerte og tilhørighet.
Catholic World Report, med Anne Hendershott, beskriver samlingen som mer enn støtte til én tiltalt. Mange av kvinnene synes å ha søkt mening, tilhørighet og moralsk klarhet i en situasjon uten enkle roller. Clancys lidelse lot seg etterligne. Barnas død ga ikke samme rom for identifikasjon. Da modern ble løftet til en slags martyr, ble ofrene skjøvet ut av fokus.
To parallelle prøvinger
Retten skal avgjøre Clancys ansvar for tre dødsfall. Utenfor pågikk en annen prøving: hvem som skulle få offerrollen, og hvilke liv som skulle telles i den offentlige sorgen. Skiltene ba om tro og hjelp. De ga lite plass til barna som ikke lenger kunne tale.
Clancy ble siktet for drap. Advokatene trakk fram den psykiske tilstanden. Supporterne snudde fortellingen slik at hun sto som offer for systemer, ikke som den som avsluttet tre liv. Faren forble i bakgrunnen. De tre barna ble glemt i den rosa solidariteten som fylte trappen i Plymouth.
