Vatikanstaten, onsdag 7. oktober. Katekeseserien om Det annet vatikankonsil og dets dokumenter fikk sin neste runde ved generalaudiensen. Denne gangen sto fjerde kapittel i første del av konsilskonstitusjonen Gaudium et spes på programmet, kapittelet som er viet kirkens oppdrag i verden av i dag.

Innpodet i verden

Først av alt minner konsilet om at kirken ikke står «over» eller «ved siden av» verden, men så å si er innpodet i den. Paven hentet frem et sitat fra den hellige Augustin: Mundus reconciliatus Ecclesia. Kirken er en verden som allerede er forsonet med Gud. Vi er pilegrimer på jorden og deler denne verdens skrøpelighet og skjønnhet.

Likesom Guds Sønn ble menneske for å gi verden liv og forsone den med Faderen, lever kirken i verden som tegn på Guds inkarnasjon. Oppdraget er å åpenbare hans plan om å gjøre oss alle til hans barn i en eneste stor menneskefamilie.

Derfor vandrer kirken gjennom historien midt blant folk og kulturer. Denne sammenvevingen av liv med folkeslagene gir kirken stadig større forståelse av at dens oppdrag har historisk rekkevidde og innebærer et ansvar for hvordan sosiale relasjoner veves.

Livets dype spørsmål

Kirkens første oppdrag er å hjelpe menneskene til å være oppmerksomme på livets dype spørsmål: spørsmålene om vårt opphav og vår bestemmelse, om hva som er meningen med kjærlighet og lidelse.

Paven pekte også på en fare. Profittankegang og manipulasjon av informasjon kan utøve et utilbørlig press på menneskene, slik at de tilpasser seg en livsstil sentrert om forbruk av materielle goder. Hjertet er derimot skapt til å rette blikket oppover.

Den jordiske staden og lekfolket

Kirkens oppdrag realiseres også gjennom et bidrag til oppbyggingen av den jordiske staden. Metodene og målene er likevel ikke i første rekke politiske, men består i vitnesbyrd om tro og kjærlighet, sammen med innsats for rettferdighet, fred og søsterlighet. Den som tilber Kristus, den rettferdige som led for de urettferdige, kan ikke godta undertrykkelse av de små og fattige, heller ikke urettferdige strukturer.

Konsilfedrene peker på at avstanden mellom den troen man bekjenner og livet man daglig lever, med rette kan regnes som en av vår tids største villfarelser.

Gaudium et spes nevner særlig lekfolkets oppdrag: i kraft av dåpen er de lekne kalt til å prege verden med kristendommens ånd og evangeliets perspektiv, først og fremst i familien og arbeidslivet, men også i alle livets sfærer.

Ett mål under vandringen

Under sin vandring i historien har kirken ett mål, sa paven: Guds rikes komme og den universelle frelse for menneskeheten. Mot dette målet strekker den seg fremfor alt gjennom personlig hellighet og søsterlig kjærlighet.

Med henvisning til Paulus VIs Evangelii nuntiandi la han vekt på at hvis tegnene på hellighet mangler, når ordene våre knapt frem til vår tids mennesker. Derfor oppfordret han de fremmøtte til å være lydhøre for Den hellige ånds virken og leve i hellighet og kjærlighet, slik at verden kan tro og håpe.

Evangelieteksten før katekesen

Før katekesen ble det lest et stykke fra Matteusevangeliet, kapittel 5, vers 13–16, i norsk oversettelse:

«Dere er jordens salt! […] Dere er verdens lys! […] Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!»

Teksten er oversatt av Vuokko-Helena Caseiro. Kilden for onsdagens fremstilling er Vatican News.