Den 9. oktober står sankta Ingrid av Skänninge i kalenderen. Hun grunnla dominikansøsterkonventet i Skänninge, levde som priorinne der i ett år og døde høsten 1282.

Datter av rikets høyeste adel

Ingrid ble født som Ingrid Elofsdotter. Lite finnes nedtegnet om barndommen hennes, men faren var en østgøtisk høytstående mann ved navn Elof, og slekten tilhørte rikets høyeste aristokrati. Foruten farsgodset eide ætten også flere gårder på Öland.

Ett av Ingrids søsken var ordensridderen Johan Elofsson, som var svigerfar til Birger Persson – den hellige Birgittas far.

Ingrid selv giftet seg med en adelsmann. Da hun ble enke, bestemte hun seg for å leve sitt liv alene for Gud. Hun begynte å bære dominikansøstrenes ordensdrakt og følge deres livsregler.

Kretsen rundt Petrus de Dacia

Ingrid hørte til en krets av fromme kvinner rundt dominikaneren Petrus de Dacia, som den gang var lektor ved konventet i Skänninge. I ett av brevene sine beskriver Petrus at en av hans «åndelige døtre» levde et særlig asketisk liv og opplevde mange mysterier. Det antas generelt at det var Ingrid han mente.

Klosteret innvies i 1281

Omkring 1272 grunnla Ingrid dominikansøsterkonventet i Skänninge. I begynnelsen var klosteret uformelt. Etter flere personlige besøk i Roma lyktes det henne til slutt å få pave Martin IVs godkjenning, og i 1281 ble klosteret innviet med Ingrid som priorinne.

Klosteret ble først kalt S:t Martins kloster, etter Martin av Tours, fordi det allerede lå en kirke oppkalt etter ham på området. Fra sin velstående slekt mottok Ingrid mange donasjoner, og klosteret blomstret.

Høsten 1282 gikk Ingrid bort, bare ett år etter innvielsen.

Lokalhelgen og valfartsmål

Etter sin død ble Ingrid regnet som helgen, og mange begynte å vandre på valfart til klosteret. Formelt var hun imidlertid bare en såkalt lokalhelgen. Da den hellige Birgitta ble helgenkåret i 1391, begynte man fra svensk hold å arbeide for også å få Ingrid offisielt helgenkåret.

Først etter Ingrids død begynte man å kalle klosteret S:ta Ingrids kloster. I kirkelig kunst finnes hun avbildet flere steder, blant annet i Finstrøms kirke på Åland, der hun står ved siden av sankt Henrik.

Kilde: Katolskt magasin.