På klasseromsdøren står det seks streker. Levi, seks år, peker og teller dem høyt: én, to, tre, fire, fem og seks. Han og klassekameratene har vært elever ved St. Sunniva skole i mer enn en uke.
Slik får de første dagene en egen form. Når strekene når hundre, skal det bli en markering. Katolsk.no beskriver hvordan elevene holder orden på den nye hverdagen med streker, bokstaver, lek og faste rutiner.
To klasser arbeider med bokstaven I
Første trinn har to klasser. Begge har allerede arbeidet med bokstaven I. Den finnes i Levis navn, på tavlen og i øvingene. Flere av klassekameratene har også I i navnet sitt.
For en seksåring kan en bokstav bli en konkret inngang til skolen. Den dukker opp i navn, på tavle og i oppgaver. Elevene beveger seg mellom oppgaver og lærer hverandre å kjenne mens de får faste mønstre for skolearbeidet.
Kontaktlærer Henriette tar imot elevene i klasserommet. Målet for året er at barna skal trives, ha det bra og kjenne seg trygge, samtidig som de lærer og vokser sammen. Arbeidet i klasserommet gir plass til både læring og lek.
Mindre skummelt enn før skolestart
Før skolestart var Levi litt redd. Den følelsen har gitt seg. Det nye ble ikke så skremmende som han først trodde. Han har allerede fått flere venner, og også en bestevenn.
Spørsmålene fra den første skolestarten har fått noen svar. Seks dager er gjort. Bokstaven I er kjent. Nye vennskap har begynt å ta form. Rutinene gir dagene struktur: streker på døren, bokstaver på tavlen, lek mellom oppgavene.
Elevene lærer å kjenne hverandre. De går mellom oppgaver og får faste mønstre for hvordan skoledagen skal fungere. Levi er klar for å gå videre med dagen og leke når det er tid til det.
Samling og morgenbønn først
Skoledagen begynner med samling og morgenbønn. Deretter fortsetter arbeidet i klasserommet. Der veksler elevene mellom læring og lek.
Strekene på døren viser hvor mange dager som er gått. Levi teller dem ett etter ett. Neste faste punkt er hundre streker. Da skal det markeres. Seks dager er telt. Bokstaven I er innarbeidet. Vennskapene er i gang.
Henriette møter klassen i rommet hver dag. Hun holder fast ved at barna skal kjenne seg trygge mens de lærer. For Levi og de andre på første trinn er det nok: streker på døren, en bokstav som går igjen i navnene, samling om morgenen, og tid til lek når oppgavene er gjort.
