Etter Gloria Steinems død denne uken, 92 år gammel, er den gamle CIA-tilknytningen hennes igjen i omløp. Det er dokumentert at hun arbeidet for den amerikanske etterretningstjenesten. Nye påstander om en større rolle i en kampanje mot familien mangler derimot belägg i materialet som nå spres.
Steinem skrev selv om tilknytningen i memoarene fra 2015. LifeSiteNews gjengir hennes forsvar av oppdraget:
In my experience, the agency was completely different from its image. It was liberal, nonviolent, and honorable.
Oppgaven gjaldt ungdomsreiser under den kalde krigen. Hun var med på å sende unge amerikanere som ikke var kommunister til internasjonale ungdomsfestivaler. USA og Sovjetunionen kjempet da også om innflytelse gjennom kultur og ungdomsorganisasjoner. Denne delen av bakgrunnen har lenge vært kjent.
Podkast utvider historien
Podkastverten Alex Jones hevder at Steinem ikke bare var en midlertidig medarbeider, men en høyt plassert CIA-ressurs. Ifølge ham var målet å bryte ned familien, snu kvinner mot menn og forme kvinner til lydige redskaper for staten. Han kaller henne et «monster» med CIA som PR-apparat.
Jones knytter også Steinem til Paul Ehrlich, kjent fra den amerikanske befolknings- og depopulasjonsdebatten. Han påstår at Ehrlich sto over henne, at Rockefeller Foundation finansierte arbeidet, og at hun bidro til å fremme ideen om at fjernsynet skulle skildre store familier negativt. Videre hevdes det at de to ønsket lovgivning som regulerte familiestørrelse og straffet dem som fikk mange barn.
Bevis mangler for den større teorien
Presentasjonen Jones bygger på, legger ikke frem dokumentasjon for at Steinem arbeidet under Ehrlich, at Rockefeller Foundation finansierte et slikt oppdrag, eller at CIA ga henne i oppgave å angripe familien. Sammenhengene beskrives som mulige. Bevis mangler i det fremlagte materialet.
Dermed skilles den bekreftede CIA-ansettelsen fra de mer vidtgående anklagene. At Steinem senere ble en sentral skikkelse i amerikansk feminisme og i abortbevegelsen, er et historisk faktum. Det viser ikke i seg selv at etterretningstjenesten styrte det offentlige arbeidet hennes.
Den første delen av fortellingen kan belägges gjennom hennes egne opplysninger. Den andre krever kilder som ikke er lagt frem.
