Den 4. september er det ti år siden Moder Teresa ble helligkåret. Jim Towey, som møtte henne i 1985 og senere var juridisk rådgiver for henne og Missionaries of Charity, avviser påstander om at hun lot døende lide uten smertestillende. Han talte til EWTN News.

Hjemmet for døende i Kalighat i Calcutta tok imot mennesker som ikke hadde noe annet sted å gå. Søstrene vasket dem, gjorde dem mer komfortable og ga den omsorgen som fantes. Halvparten døde. Resten kom seg og dro videre.

Hitchens’ besøk og regionale begrensninger

Den britiske ateisten Christopher Hitchens besøkte Kalighat tidlig på 1980-tallet og skrev senere at søstrene nektet anestesi til pasienter med sterk smerte. Towey mener kritikken bygger på det besøket og på beretninger fra noen tidligere medlemmer av ordenen.

I Calcutta fantes det ifølge Towey ingen tilgjengelig morfin, heller ikke på sykehusene. Anestesi var nesten umulig å skaffe. Handelsrutene inn og ut av Vest-Bengal var dårlige, og regional sovjetisk politikk begrenset vareutvekslingen. «Det fantes ingen pålitelig strøm av medisinske forsyninger,» sa han.

Kritikerne, hevder Towey, har lite greie på gatene der folk bokstavelig talt døde utenfor døren. Moder Teresa hentet dem inn. Hun drev ikke et sykehus, understreker han, men et hospice.

Hennes egen smerte og kirkens råd

Towey avviser at hun var likegyldig overfor andres smerte. Hun sto hele tiden nær dem som led mest, og forsøkte å lindre det hun kunne. Selv tok hun smertestillende mot kroniske ryggsmerter og flere brudd, blant dem en brukket skulder. Livet hennes var preget av lidelse, men når smerten ble uutholdelig, brukte hun medisin.

Hun forsto lidelsens åndelige side. Hun visste også at kirken oppmuntrer folk til å håndtere smerte. Hun brukte det hun hadde.

Kalighat i dag

Towey besøkte hjemmet sist i mai. Kvaliteten på omsorgen, den medisinske behandlingen og smertelindringen har endret seg kraftig siden Hitchens’ tid. Likevel advarer han mot å måle stedet etter sykehusstandarder.

Hjemmet drives fortsatt. Søstrene tar imot dem som mangler annen plass, og tjener Jesus «skjult under de fattigstes foruroligende forkledning», slik Johannes Paul II formulerte det. Ved kanoniseringsmessen i Vatikanet i 2016 leste Towey den første lesningen. Paven kalte henne «an icon of the Good Samaritan» og beskrev livet hennes som en total gave til de fattige.

Debatten om metodene lever. Towey holder fast ved at hun gjorde det som var mulig under de vilkårene som rådde.