Den 22. søndagen i det alminnelige kirkeåret setter lesningene menneskets flukt fra smerte opp mot en annen vei: fornyelse av sinnet. Refleksjonen er skrevet av benediktineren Edmund Power og publisert av Vatican News.
Power tar utgangspunkt i de to første versene i siste del av Paulus’ brev til romerne, som kirken har lest fra 11. til 24. søndag. Apostelen begynner med et liturgisk bilde: offer, tilbedelse, overgivelse. Mennesket er ikke bare mottaker av gudstjenesten. Det er også den som bærer fram seg selv som levende offer.
Formet av verden eller forvandlet
Deretter skifter Paulus til indre endring. Han spiller på to ord som på norsk blir «formet» og «forvandlet». Den naturlige veien er å formes av denne verden. Den overnaturlige er å forvandles ved fornyelse av sinnet.
Paulus og Matteus peker i samme retning, skriver Power. Det finnes i praksis to måter å tenke – og dermed handle – på: en naturlig og en overnaturlig. Det er naturlig å unngå lidelse for enhver pris. Det er ikke galt å forsøke å lindre den. Men den kristne veien krever et annet blikk når smerten ikke lar seg fjerne.
Peters kjærlighet blir hinder
I evangeliet har Peter nettopp bekjent at Jesus er Messias, den levende Guds sønn. Når Jesus taler om det kommende lidelsen, protesterer Peter. Kjærligheten til Jesus stenger for det som ligger bak og bortenfor smerten. Jesus svarer hardt: Peter tenker menneskelig, ikke ut fra Gud. Han kalles til og med «Satan», fristeren.
Bekjennelsen var riktig. Forståelsen av hva den koster, mangler ennå.
Jeremia og det umulige oppdraget
Første lesning lar profeten Jeremia tale ut av utmattelse. Budskapet vil ingen høre. Oppgaven går mot egne instinkter. Han fortsetter likevel. Power viser til et strengt kapittel i Benedikts regel: «If a brother is asked to do something impossible».
Spørsmålet er ikke om alt vanskelig skal godtas uten prøving. Spørsmålet er hva som skjer når den enkle utveien er stengt. Power skriver at når mennesker forteller hvor tungt livet er, forsøker han å lytte med medfølelse – men til slutt gjenstår bare to muligheter: å gi opp eller snuble videre.
Formuleringen løser ikke lidelsen. Den beskriver et valg når virkeligheten ikke kan gjøres om.
Kristent tenkesett er ikke bare en mening om verden. Det former handlingen. Den som lar sinnet fornyes, kan fortsatt lindre smerte, protestere mot urett og søke vei ut. Men hver motgang trenger ikke få siste ord om hva som er sant.
Fra 25. til 28. søndag leses Filipperbrevet. Der vender Paulus tilbake til samme retning: ha det sinnelag som er i Kristus Jesus.
