I den nyeste encyklikaen Magnifica humanitas presenterer pave Leo XIV to bibelske bilder som symboliserer ulike måter å leve og bygge samfunn på. Babels tårn representerer menneskelig stolthet og følelsen av allmakt, mens Nehemias vei handler om å gjenreise Jerusalems murer med tålmodighet og fellesskapets hjelp. Dette er en påminnelse om at vi bør unngå Babels syndrom, som kan føre til at vi mister fokus på det som er viktig.
Babels syndrom og Nehemias vei
Paven advarer mot Babels syndrom, en advarsel som er relevant i alle tider, inkludert vår egen. Det er mulig å strebe etter store mål, men det er viktig å begynne i det små og stole på kraften i felles innsats. Encyklikaen minner oss om at hensikten med livet ikke er å konstant jage etter "hype", men å gradvis bygge noe bærekraftig som også tjener andre.
Som augustinermunk trekker pave Leo XIV frem den hellige Augustins fortelling om kampen mellom to kjærligheter. Den ene kjærligheten skaper en jordisk stat, mens den andre skaper en guddommelig. Augustin beskriver det som: "Den jordiske staten fødes av selvkjærlighet, helt til forakt for Gud. Den himmelske staten fødes av kjærlighet til Gud, helt til forakt for seg selv."
Kampen om hjertet
Disse to kjærlighetene kjemper fortsatt om herredømmet i våre hjerter. Når vi betrakter våre egne liv, eller følger nyhetene om vårt land og verden, blir det tydelig at denne kampen er virkelig. Mange streber etter egen vinning uten hensyn til menneskeliv, lidelse og elendighet, uten å anerkjenne hver persons verdi kun på grunn av deres menneskelighet.
Samtidig hører vi alle, dypt i våre hjerter, kallet til kjærlighet til våre medmennesker, spesielt de mest sårbare som vår verden ofte ignorerer. Spørsmålet er om vi lever i våre familier kun for oss selv eller også for våre partnere og barn. Er vi på arbeidsplassen bare de som krever og utfører vår plikt, eller er vi de som andre stoler på og hvis meninger respekteres, ikke på grunn av vår posisjon, men på grunn av vår holdning?
Kirkens kall
Kirken kaller oss til å bli mer menneskelige, slik at Guds, vår Skapers, bilde blir tydeligere i oss. Dette bildet viser oss ikke Babels vei, men Nehemias. Det er ikke kjærlighet som tar, men kjærlighet som gir.
For nordiske katolikker er pavens ord en påminnelse om viktigheten av fellesskap og tålmodighet i vårt daglige liv. I våre spredt befolkede områder er det ofte en utfordring å delta i messen regelmessig, spesielt når avstandene til nærmeste kirke kan være store. I Stockholms katolska stift, for eksempel, er mange katolikker avhengige av samkjøring eller kollektivtransport for å komme seg til søndagsmessen. Pavens budskap om å bygge fellesskap og arbeide sammen er derfor spesielt relevant.
Encyklikaen Magnifica humanitas tilbyr en dyp refleksjon over hvordan vi kan leve mer meningsfulle liv ved å velge riktig vei og kjærlighet. Den utfordrer oss til å vurdere våre egne prioriteringer og hvordan vi kan bidra til å bygge et mer kjærlighetsfullt og rettferdig samfunn.
