Tre kristne landsbyer langs grensen mot Israel står igjen som de siste bebodde kristne samfunnene i Libanons grensestrøk. Ain Ebel, Rmeich og Debl kalles lokalt «motstandets delta». Innbyggerne der må nå reise i organiserte konvoier for å komme hjem.

Etter at kampene mellom Israel og Hizbollah eskalerte til full krig i 2024 har dødsfall, ødelagte hus og isolasjon preget hverdagen. Vanlige veier er skadet eller stengt. Konvoiene går nesten daglig, ofte med Caritas og FN-styrken Unifil, og frakter humanitær hjelp. Omkring 30 biler og lastebiler utgjør en vanlig kolonne.

Avgang før daggry og timer i bilen

Dagen starter rundt klokken fem. Første stopp er et sjekkpunkt bemannet av den libanesiske hæren. Passasjerene må bli sittende i bilene i timevis. Selv i sommerhete er det forbudt å gå ut. En tur som tidligere tok rundt to timer fra Beirut, kan nå vare tolv timer eller mer. Noen konvoier når landsbyene først etter klokken seks om kvelden.

Spørsmålet følger dem hele dagen: får kolonnen fortsette, eller må den snu tilbake til Beirut etter en hel dag med venting? Flere kaller strekningen «veien til Golgata».

Israeliske flagg og soldater langs ruten

Etter hærens kontroll går ferden inn på veier gjennom områder under israelisk kontroll. Israelske flagg står langs veien. Soldater synes inne i bygninger de har overtatt. Militære kjøretøy kjører parallelt med konvoien. Ved Naqoura skimtes Middelhavet, men innbyggerne har ikke lenger adgang til sjøen. Der begynner ny venting.

Mange beskriver opplevelsen som ydmykende. De er i eget land, men må vente på tillatelse fra en fremmed makt for å nå hjemmene sine. Lyden av flyangrep og sporene etter dem i åsene rundt øker spenningen, også når kolonnen står stille.

Uker med venting på godkjenning

EWTN News har snakket med innbyggere som forteller om lange godkjenningsprosesser. En av dem sa:

Sometimes we wait an entire week to receive approval and be able to return to our village.

Flere familier har mistet slektninger. Hus er skadet. Hjemreisen er ikke lenger en vanlig tur, men en tillatelsesstyrt ferd gjennom et militært landskap. Konvoiene fortsetter nesten hver dag, men usikkerheten er den samme: om veien åpnes, om ventingen forlenges, og om noen i det hele tatt kommer fram.