Washington. Et memorandum fra 25. august fra Office of Legal Counsel i det amerikanske justisdepartementet slår fast at staten ikke er forpliktet til å nekte føderale midler fordi en organisasjon er religiøs, eller fordi pengene skal brukes til religiøse formål. Dokumentet er rettet til Office for Civil Rights i Department of Health and Human Services, som forvalter milliarder av dollar i føderale tilskudd.
Ifølge teksten er bruksbaserte religiøse begrensninger i allment tilgjengelige føderale programmer «presumptively unconstitutional». Slike regler, skriver departementet, innføres without any compelling government interest, og kan dermed stride mot Free Exercise-klausulen i grunnloven.
HHS-programmer i sentrum
Memorandumet tar konkret for seg programmer under Health and Human Services. Det var ikke umiddelbart klart om den samme linjen også gjelder andre føderale departementer. En talsmann for justisdepartementet svarte ikke med det samme på forespørsel om kommentar, ifølge EWTN News.
Office of Legal Counsel vurderer at verken religiøs status eller religiøs bruk av midlene i seg selv krever avslag. Analysen peker på at begrensninger som treffer forventet religiøs bruk, mangler tvingende offentlig interesse og derfor støter an mot religionsfrihetsvernet.
Locke v. Davey og ny praksis
Bakteppet er Høyesteretts avgjørelse Locke v. Davey fra 2004. Den slo fast at offentlige myndigheter kunne holde tilbake støtte fra programmer og aktiviteter som uttrykkelig var religiøse. Avgjørelsen er aldri formelt opphevet.
Religionsfrihetsorganisasjonen First Liberty mener likevel at den nye veiledningen kan endre hvordan den føderale forvaltningen praktiserer reglene. Gruppen kaller memorandumet en stor seier for religionsfrihet og hevder at trosbaserte organisasjoner og skoler nå kan søke og bruke føderale tilskudd uten å fjerne religiøse innslag fra programmene.
First Liberty understreker at uttalelser fra Office of Legal Counsel fungerer som bindende rettslig veiledning for den utøvende makten. Derfor, hevder organisasjonen, bør føderale etater skrive om sine tilskuddsregler i tråd med den nye standarden. En av nettverksadvokatene deres er Joshua Davey, som var part i saken som ga navn til 2004-avgjørelsen.
Uklart tempo for endring
Hvor raskt etatene endrer regelverk, og hvilke programmer som rammes først, er foreløpig uavklart. Memorandumet åpner for bredere offentlig finansiering av religiøse aktører innenfor de programmene HHS styrer, men binder ikke automatisk hele den føderale forvaltningen uten videre oppfølging.
Justisdepartementet fastholder i dokumentet at status- og bruksbaserte avslag ikke er påkrevd av grunnloven. First Liberty ser dette som instruks om å tilpasse tilskuddspraksis. Selve Høyesterettsprejudikatet fra 2004 står fortsatt, men den administrative linjen er forskjøvet.
