Den 28. søndagen i året, 11. oktober, har tre tekster som møtes i ett og samme bilde: en fest som står ferdig før gjestene har gjort noe for å fortjene den. Tekstene er Jesaja 25,6–10a, Filipperbrevet 4,12–14.19–20 og Matteus 22,1–14, liknelsen om bryllupsfesten. Pater Mikael Schink S.J. har kommentert tekstene i Katolskt magasin.

En gave som ikke kan fortjenes

Liknelsen begynner med noe som allerede er gjort. Kongen har ordnet alt; festen står klar før mennesket har utrettet noe. Nåden kommer til oss som en ufortjent gave, skriver Schink. Den er ikke forbeholdt de som allerede er verdige, men når mennesket der det faktisk befinner seg.

De første inviterte avviser likevel festen. De er opptatt med sine åkrer og sin handel. Mennesket er så bundet ved sin innarbeidede orden, sine planer og forestillinger, at det ikke makter å ta imot det nye livet fra Gud. Når kallelsen blir en trussel mot den gamle orden, svarer de til slutt med vold.

Byens ødeleggelse kan da forstås som den gamle livsformens sammenbrudd: det gamle mennesket må dø for at det nye skal kunne oppstå. Deretter åpnes veiene, og alle inviteres – både onde og gode. Men lik de første inviterte må også de senere la seg forvandle av nåden.

Mannen uten bryllupsklær

Liknelsens slutt er også dens vanskeligste del: gjesten som mangler bryllupsklær. Schink leser dette som liknelsens paradoks. Invitasjonen er ubetinget, men svaret krever forvandling.

Mannen uten bryllupsklær viser at det ikke er nok bare å tre inn i den nye virkeligheten; man må også la seg forandre av den. Klærne symboliserer en ny skikkelse, en ny måte å være på.

Mennesket kan ikke fortjene sin plass ved bordet – men det må la det det er invitert til, forandre seg.

Berget, sløret og tavlen

Liknelsen om bryllupsfesten er et bilde på menneskets forvandling og forening med Gud gjennom nåden. Første lesning, fra Jesaja, taler om en fest med fett kjøtt og lagret vin på berget, og om et slør som ligger over alle folk. Andre lesning, fra Filipperbrevet, handler om å kunne leve i både ringhet og overflod, og om en Gud som fyller hvert behov.

Scenen har lenge vært gjengitt i kunsten. Katolskt magasin illustrerer sin kommentar med maleriet Bryllupsfesten av Eugène Burnand (1850–1921).

Søndagens tekster i sin helhet: Jes 25,6–10a; Fil 4,12–14.19–20; Matt 22,1–14.