I Vatikanstaten trådte en forordning fra Den pavelige kommisjon i kraft i januar 2025. Den opprettet en kommisjon som skal foreslå lover for bruk av kunstig intelligens innen bystaten. Etiske prinsipper fulgte med: åpenhet, vern mot manipulasjon, og tiltak mot sosiale skjevheter og kriminalitet.

En framtidig lov vil treffe forvaltningen, museene, hagene, helsetjenesten, domstolene, politi og brannvesen, eiendomsforvaltere og øvrige ansatte og oppdragstakere. Arbeidet startet før valget av paven, men kan fungere som prøvestein for hans rolle som universell lovgiver.

Pavens råd til lovgivere

Fredag i forrige uke oppfordret paven katolske lovgivere til å lage politikk som gir innsyn i AI-bruk og vernar familier mot økonomiske, moralske og sosiale skaderer. Han advarte mot «a subtle form of domination when algorithms decide who is seen». Lovgivernes oppgave er å fremme teknologisk skaperkraft samtidig som grunnleggende rettigheter, frihet, personvern og åpenhet sikres.

Rådene gikk til sivile lovgivere. Som pave er han selv lovgiver for den universelle kirken. Ordene kan derfor leses inn i kirkens eget rettssystem. Den hellige stol har foreløpig ikke varslet endring i den universelle kanoniske retten på grunn av AI.

Lokale retningslinjer før universell lov

Stift, særlig i USA, har allerede begynt å lage egne regler for AI i administrasjon og pastoralt arbeid. Catholic Charities USA utga denne måneden en etisk veileder for stiftsknyttede virksomheter. Lokale grepp gir raskere svar enn en felles lov. En del institusjoner venter likevel på rammer fra Vatikanet som kan støtte beslutninger som møter motstand.

The Pillar har de siste månedene mottatt beretninger fra katolikker som hører predikener med tydelig AI-preg i sognegudstjenester. Generativ AI brukes også til hellige bilder og salmetekster i materiell for gudstjeneste og katekese.

Prediken som ømt punkt

For mange katolikker er prediken det mest presserende. Den er knyttet til det hellige embetets karisma og makt. En regulering av AI i kirkens liv vil derfor kunne berøre flere deler av kanonisk rett: ansvar, ekthet, opphav, pastoral omsorg og hvordan liturgisk materiell lages. Ingen beslutning om slike regler er lagt fram.

Kommisjonens arbeid i bystaten fortsetter. Stift og katolske organer lager egne etiske guider. Spørsmålet om AI i sognets hverdag knyttes fortsatt til det som skjer innen Vatikanstatens grenser.