Omsorgen for utsatte mennesker preget Vincent de Pauls liv. I sin presentasjon av helgenen 27. september skildrer Katolskt magasin hvordan en bondesønn ble prest, kongelig rådgiver og grunnlegger av fellesskap for hjelpearbeid.
Presteviet som 19-åring
Vincent ble født i 1581 og presteviet allerede som 19-åring. Prekenene hans fikk mange til å oppsøke skriftemålet, og kommende prester kom jevnlig for å høre ham tale. Han klarte også å samle mennesker om arbeidet for dem som levde i utsatthet.
Som ung prest ble han ifølge fremstillingen tatt til fange av pirater og solgt som slave i Tunis. Han omvendte sin tredje eier og kunne etter to år vende tilbake sammen med ham. Reisen over Middelhavet foretok de i en robåt.
Rådgiver og hjelpearbeid i større skala
Da Vincent ble rådgiver for enkedronningen, åpnet det seg muligheter for å finansiere et mer omfattende hjelpearbeid. Sammen med medarbeiderne sine hjalp han blant andre syke, fanger og galeislaver, foreldreløse barn og eldre som levde alene.
Han grunnla flere fellesskap. Blant de mest kjente er Misjonskongregasjonen for prester, også kalt lazaristene eller vincentianerne, og Barmhjertighetens søstre. Søstrenes oppdrag førte dem ut i slummen. At gudviede kvinner arbeidet ute på gatene, ble den gang oppfattet som provoserende.
For Vincent kunne et menneskes umiddelbare behov for hjelp veie tyngre enn å holde fast ved bønnetiden. I brevet som gjengis i presentasjonen, oppfordrer han til å avbryte bønnen når en fattig trenger medisin eller pleie. Også denne omsorgen beskriver han som en tjeneste for Gud.
Helligkåret i 1737
Vincent de Paul døde i 1660 og ble helligkåret i 1737. Han er skrinlagt i Église Saint-Vincent-de-Paul i Paris og regnes som skytshelgen for blant andre veldedighetsarbeidere, sykehuspersonell og fanger.
