Assisi, 1226. Der døde den hellige Franciskus av Assisi, 45 år gammel, nesten blind og utmattet etter mange selvoppofrelser. I år høytideligholdes 800-årsminnet for hans død.

Fra rik familie til frivillig fattigdom

Franciskus ble født omkring 1181 i Assisi, i en rik familie. Etter en rekke omveltende hendelser begynte han å søke Gud inderlig i sitt liv. Han ga avkall på all materiell rikdom og praktiserte i stedet frivillig fattigdom, med mål om å etterligne Jesus og virkeliggjøre evangeliets lære.

Hele livet viet han til å forkynne sin mester Jesus i tro og handling. Tidlig trakk hans levevis til seg mange menn og kvinner. Etter hvert grunnla han tre ordener: én for brødre, én for søstre og én for legfolk. I dag er grenene av det franciskanske ordensstreet spredt over hele verden, opptatt med å forkynne troen, drive veldedig arbeid for de mest utsatte og ta vare på skaperverket.

Franciskus ble kjent allerede mens han levde. Blant annet førte hans Kristus-etterfølgelse til at han ble stigmatisert med Kristi fem sår.

Solsangen – det første betydelige diktet på italiensk

Av Franciskus selv er ikke så veldig mye bevart i skrift. Desto mer kjent er han for Solsangen, med sin lovprisning av Gud for alt skapt. I sangen taler han om «broder Sol» og «søster måne», om «broder vind», «søster vann» og «moder Jord». Sangen regnes som det første betydelige diktet på italiensk.

Franciskus så hele skaperverket som en åpenbaring av Guds skjønnhet: «Lovet være du, min Herre, med hele din skapelse». Alt i skaperverket betraktet han som sine søsken.

Mange århundrer senere brukte paven strofer fra Solsangen som en programerklæring i sin sosiale og miljømessige encyklika Laudato si’ – om omsorgen for vårt felles hjem fra 2015.

Diktet har også inspirert utallige andre, i både kristne og sekulære miljø- og sosiale organisasjoner – grupper som verner om naturen, fremmer biologisk mangfold og arbeider for å gjenopprette menneskets verdighet og plass i humanøkologien.

En av de mest resiterte bønnene

Den såkalte Franciskusbønnen, forfattet tidlig på 1900-tallet i den hellige Franciskus ånd, regnes som en av de mest resiterte bønnene. Den resiteres også av dem som ellers sjelden ber, eller ikke er kristne i det hele tatt.

Bønnen inneholder et budskap som er lett å ta til seg for hvem som helst som ønsker å leve et fredfullt liv – for seg selv og for andre.

Religionsdialog og økologiens skytshelgen

Franciskus er også kjent for tidlig å ha innledet dialog med andre religioner, særlig islam. Under korstogenes tid, med fare for sitt eget liv, besøkte han i 1219 Egypts muslimske sultan al-Malik al-Kamil. Sultanen satte pris på Franciskus ydmyke holdning og praktisering av den kristne tro, noe som førte til at franciskanere fikk tillatelse til å bosette seg i Jerusalem. Siden den gang har kirken gitt franciskanere ansvaret for å ta vare på kristne steder i Det hellige land.

I 1979 utnevnte pave Johannes Paul II den hellige Franciskus til dyrenes og økologiens skytshelgen. Trolig er Franciskus kirkens mest kjente helgen – æret og elsket av mange, også av andre enn kristne.

På høytidsdagen, den 4. oktober, ber de troende om den hellige Franciskus forbønn – at Gud fortsetter å bære menneskeheten, slik at vi kan erfare fred i oss selv og skape fred mellom folkene og nasjonene.

Artikkelen er skrevet av Charles Câmara og ble opprinnelig publisert i Katolskt magasin 3. oktober 2026.