Delstatsvalget i Sachsen-Anhalt 6. september ga Alternative für Deutschland 43,8 prosent av stemmene ifølge foreløpig opptelling. Partiet tok 39 av 83 mandater i delstatsparlamentet, men mangler de 42 som kreves for flertall alene. Kristeligdemokratiske CDU endte på 17,2 prosent og har styrt delstaten siden 2002.
Formannen i den tyske bispekonferansen, biskop Heiner Wilmer, sto mandag sammen med Kirsten Fehrs fra den evangeliske kirken i Tyskland og Christopher Easthill fra arbeidsfellesskapet for kristne kirker. De slo fast at «grave fears have become reality» etter at AfD ble klart sterkeste parti i den østlige delstaten med rundt 2,12 millioner innbyggere. The Pillar har rapportert uttalelsene.
Krav om respekt for grunnloven
De kristne lederne oppfordret valgvinnerne til å respektere delstatsforfatningen og den føderale grunnloven uten forbehold. De ba også om at alle menneskers verdighet forsvares, uavhengig av opprinnelse, religion, livsform, prestasjon eller stilling.
I et eget utsagn fra Sachsen-Anhalt skrev biskop Gerhard Feige av Magdeburg, den protestantiske biskopen Friedrich Kramer og Karsten Georg Wolkenhauer at valget har endret det politiske landskapet i grunden. De uttrykte stor uro og konstaterte at delstaten er splittet.
Ingen koalisjon med AfD
CDU, sosialdemokratene, De grønne og Venstrepartiet har utelukket samarbeid. Sahra Wagenknecht-alliansen fikk 5,3 prosent. Den har sagt nei til formell koalisjon, men holdt åpent muligheten for annen form for samarbeid med en AfD-ledet regjering.
Irme Stetter-Karp, leder for det katolske lekmannsutvalget Zentralkomitee der deutschen Katholiken, kalte resultatet en radikal politisk omveltning. Hun understreket at AfD ikke nådde absolutt flertall og oppfordret alle demokratiske partier til ikke under noen omstendigheter å gå i regjering med høyreekstremister.
Delstatens etterretningstjeneste klassifiserte i 2023 AfDs delstatsorganisasjon som bekreftet høyreekstrem. Partiet avviser klassifiseringen som politisk motivert.
Misnøye og demografi
Kirkelederne knytter resultatet til utbredt misnøye. Sachsen-Anhalt har en av Tysklands høyeste arbeidsledighetstall. Dødstallene overstiger fødselstallene, og yngre innbyggere fortsetter å flytte ut.
De tyske biskopene erklærte enstemmig i 2024 at katolikker ikke kunne stemme på AfD. Partiet hadde ifølge dem gjennomgått flere bølger av radikalisering og ble dominert av en rasenasjonalistisk holdning. En analyse fra Forschungsgruppe Wahlen i Mannheim viste at kristne stemte AfD i klart lavere grad enn personer uten religiøs tilhørighet.
