Delstatsvalget i Sachsen-Anhalt ga Alternative für Deutschland nær 44 prosent av stemmene. Partiet ble klart størst, men mangler rent flertall. Resultatet ryster tysk politikk og setter i gang vanskelige forhandlinger om hvem som skal styre delstaten.
Ingen høyreekstrem kraft har regjert en tysk delstat siden andre verdenskrig. Delstatsnivået styrer blant annet skole, politi og kultur. Utfallet får derfor følger utover mandatfordelingen i Magdeburg.
Ifølge Crux advarte den lokale kirken jevnlig mot partiet i valgkampen. Stiftet i Magdeburg drev initiativet «Stem bevisst», med plakater, kurs for ungdomsarbeidere om høyreekstremisme, argumentasjonstrening og opplæring i juridiske verktøy mot autoritære angrep.
Biskopen talte på valgdagen
Biskop Gerhard Feige i Magdeburg talte søndag, samme dag som valget ble holdt. Han navnga ikke AfD, men krevde motstand mot ekstremistiske ideer. «Apokalyptiske og rasistiske ideer har fått rotfeste i så mange menneskers sinn,» sa han. Han la til at medfølelse er i ferd med å bli et skjellsord, og at menneskeforakt blir sosialt akseptabelt. Motstand mot den nasjonalistiske og fremmedfiendtlige ånden er særlig nødvendig nå, ifølge biskopen.
Feige har tidligere sagt til samme kilde at katolikker som tiltrekkes av AfDs retorikk bør lese og lære mer. Han pekte på partifolkets gjentatte nedsettende uttalelser om de kristne kirkene i Tyskland og slo fast at partiet derfor ikke kan være et alternativ for den som tar evangeliet på alvor. Han avviste også argumentet om å begrense innvandring for å bevare den vestlige sivilisasjonen, og minnet om spørsmålet om hva man har gjort for dem som flyktet hit fra nød og forfølgelse.
Siegmunds krav om skole og migrasjon
Ulrich Siegmund, AfD-leder i Sachsen-Anhalt, har sagt at partiet vil forby regnbueflagg i skolene, starte en remigrasjons- og utvisningskampanje og stanse utbygging av vindkraft hvis det får danne regjering. Han har også lovet å gjeninnføre nasjonalsangen og flaggheising i delstatens skoler. Siegmund ble døpt katolikk som barn, men meldte seg formelt ut av kirken i 2017 for å slippe kirkeskatten.
I mai 2025 klassifiserte Forfatningsvernet (BfV) AfD som bekreftet høyreekstrem organisasjon. En domstol i Köln ga i februar 2026 midlertidig forføyning som stanset klassifiseringen. Partiet har dermed ligget i grenseland mellom overvåking og rettslig tvil.
Press på Berlin og regjeringsdannelse
Valget legger tungt press på den føderale sentrumskoalisjonen, særlig på den konservative forbundskansleren Friedrich Merz, som hadde lovet å dempe AfDs oppslutning. Borgerlige partier har hittil holdt en sperre mot samarbeid med AfD. Den sterke framgangen gjør regjeringsdannelsen i delstaten mer innfløkt. Komplekse forhandlinger står for tur.
USAs president Donald Trump delte valgkvelden exit polls som pekte mot AfD-seier på Truth Social. Flere høyresidepolitikere fulgte opp. I Sachsen-Anhalt gjenstår det å se om noen kan danne flertall uten partiet, eller om sperren holder under det nye trykket.
