Øst-Finlands universitet var stedet der biskop Raimo Goyarrola nylig forsvarte sin avhandling om åndelighetens betydning i palliativ omsorg. Som biskop i Helsingfors katolske bispedømme er han en av få katolske biskoper som har doktorert i medisin under sine mest intense arbeidsår.
Forskningens opprinnelse
Goyarrolas forskning begynte under koronapandemien da han begynte å samle inn data. Til tross for at han i 2023 ble utnevnt til biskop i Helsingfors, fortsatte han med sin forskning ved siden av sine plikter. Avhandlingen, som ble forsvart i juni, fokuserer på hvordan alvorlig syke pasienter kan få en mer helhetlig omsorg ved å inkludere deres åndelige behov.
Palliativ omsorg og misforståelser
En av Goyarrolas viktigste budskap er å skille mellom palliativ omsorg, terminalomsorg og eutanasi. Palliativ omsorg begynner når en uhelbredelig sykdom diagnostiseres og kan vare i måneder eller år. Terminalomsorg er den siste fasen når døden er nær. Eutanasi er et separat spørsmål og inngår ikke i palliativ omsorg. Goyarrola understreker at palliativ omsorg er aktiv omsorg som har som mål å forbedre livskvaliteten uten å fremskynde døden.
Åndelighetens rolle
Goyarrola fremhever at åndelighet ikke bør ignoreres innen helsevesenet. Han gjør en distinksjon mellom åndelighet og religiøsitet. Alle mennesker har en åndelig dimensjon som berører livets mening, relasjoner og møte med døden. Derfor bør leger og helsepersonell våge å ta opp disse spørsmålene med pasientene. Han påpeker at tid og lydhørhet er avgjørende for å kunne møte pasientens behov.
Praktiske verktøy
Under forskningen ble det utviklet enkle spørreskjemaer for å identifisere pasienters åndelige behov. Disse ble brukt med omtrent 300 pasienter og viste seg å være effektive i å lette kommunikasjonen mellom pasient og helsepersonell. Goyarrola håper at disse verktøyene vil bli en naturlig del av palliativ omsorg i fremtiden. Biskop Goyarrola vil holde flere forelesninger for leger og helsepersonell om sin forskning. Hans budskap er klart: god omsorg begynner med å se pasienten som et helt menneske, ikke bare som en diagnose. "Vi trenger mer menneskelighet i medisinen," sier han.
