Paris fikk 14. august et forbehold fra Forfatningsrådet som begrenser plikten til å slippe inn dødshjelpsteam. Katolske sykehus, hospice og sykehjem slipper å tillate eutanasi eller assistert selvmord i egne lokaler når vilkårene er oppfylt. Apotekere kan ikke tvinges til å tilberede eller utlevere det dødelige stoffet.
Den offisielle kunngjøringen av Frankrikes lov om livets slutt sto i Journal officiel 19. august. Selve loven, vedtatt av parlamentet i juli og forsvart av president Emmanuel Macrons regjering siden 2023, har fått mer oppmerksomhet enn unntaket. Ifølge EWTN News har rettsvitere pekt på det uvanlige i rådets vending og på innsatsen fra katolske organisasjoner.
Vedtekter og lokal dekning avgjør
I pressemeldingen om avgjørelsen slo rådet fast at fritaket gjelder når assistert død er «åpenbart i strid» med institusjonens lovfestede oppdrag eller prosjekt. Motstanden må stå skrevet i vedtektene eller i et etisk charter. Andre virksomheter må samtidig kunne dekke det lokale behovet. Det er altså ikke en generell nektelsesrett for alle institusjoner.
Teksten parlamentet vedtok krevde at lederen for en omfattet institusjon skulle slippe inn fagfolkene som deltar i prosedyren, samt følgepersoner til den som ber om å dø. Ingen institusjonell innsigelse var lagt inn.
Organisasjoner og vitneforklaring i Genève
Forbehholdet kom etter formelle innspill fra blant andre Fondation Jérôme Lejeune og European Centre for Law and Justice i Strasbourg. De hevdet at krav om å ta imot mobile dødshjelpsteam krenker institusjonenes frihet.
3. mars talte søster Agnès, lege hos De fattiges småsøstre, for franske katolske kongregasjoner som driver sykehus og sykehjem. Hun møtte FNs spesialrapportør for religions- og trosfrihet i Genève. Hun advarte om at utkastet kunne tvinge ordenene til å tillate eutanasi i egne lokaler, ellers risikerte de inntil to års fengsel og 30 000 euro i bot, og dermed press til å handle mot Guds bud for å fortsette driften.
Apotekere og reaksjoner 19. august
For apotekere bygde rådet en egen reservasjon på artikkel 10 i erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter fra 1789. Å tilberede eller utlevere det dødelige stoffet kan krenke personlige overbevisninger, slo rådet fast.
Erkebiskop Laurent Ulrich av Paris ønsket forbeholdene velkommen. Samme dag som loven ble kunngjort, 19. august, omtalte paven dem som en mulighet for troende. Han håpet at institusjoner bygget rundt omsorg for alvorlig syke og kompetanse i palliativ behandling skulle
find in these reservations an encouragement to maintain their particular character, and to remain places where no one will be killed.
Unntaket knytter vernet til formell identitet og til at andre kan dekke behovet. Det endrer ikke lovens hovedspor, men åpner et snevert rom for institusjoner og apotekere som har skrevet motstanden inn i sine styringsdokumenter.