Pengene fra den årlige gallaen skal gå til tilskudd som lar katolske skoler ta inn elever med omfattende funksjonsnedsettelser. JD Flynn, redaktør i nyhetsbrevet The Pillar, skriver at han og kona var verter for arrangementet for den ideelle organisasjonen der de sitter i styret. Midlene kan dekke ekstra personale, tilpasset undervisning og læreropplæring.
Flynn knytter innsamlingen til en bredere amerikansk katolsk praksis. Når katolikker først kom til landet, fantes det ingen kirkelig infrastruktur som matchet det de hadde forlatt. Immigranter reiste derfor sognekirker og skoler, grunnla seminarer, universiteter og sykehus. De hentet ordensfolk fra Europa og skrev hjem etter prester.
Skoler uten skattefinansiering
I store deler av USA mangler det også rettslige kategorier som rommer kirkens kanoniske strukturer, ifølge Flynn. Katolske skoler har ikke vesentlig skattefinansiert støtte. De filosofiske rammene for det amerikanske eksperimentet har fra starten utelukket offentlig oppbacking av de fleste kirkelige institusjoner og apostolat.
Det har formet en kultur der lokale gaver, entreprenørskap og private innsamlinger bærer mye av arbeidet. Gallaen trakk inn betydelige beløp, skriver han, takket være givere og konas innsats. Organisasjonen kanaliserer støtten videre til skoler som vil ta imot barn som trenger mer tilrettelegging.
Inkludering som del av en kultur for livet
Arbeidet hviler på en klar vurdering av hva en katolsk skole er. Flynn mener skolen blir mer katolsk når den også rommer elever med betydelige funksjonsnedsettelser og lærevansker. Elever og lærere får da del i et miljø der mennesker som ellers risikerer å bli stengt ute, blir kjent og får delta.
For styret er dette en del av å bygge en kultur for livet. Det skjer ikke bare gjennom prinsipperklæringer, men ved at lokalsamfunn endrer arbeidsmåter og fysiske rammer så flere kan tas imot. I klasserommet kan det bety flere voksne, endret læreplan eller kurs for lærerne.
Samme mønster som de første institusjonene
Flynn ser gallaen som mer enn et vellykket arrangement. Den viser at nye katolske prosjekter fortsatt hviler på den samme kombinasjonen av lokalt ansvar, gaver og praktisk organisering som preget de første kirkelige institusjonene i USA. Immigranter så behovet, rekrutterte folk og bygde selv det det offentlige ikke finansierte.
Han understreker at denne modellen er nesten enestående: lite offentlig støtte til katolske skoler, og få juridiske rammer tilpasset kirkens egne strukturer. Likevel har menigheter og lekfolk fortsatt å reise skoler, sykehus og utdanningssteder. Gallaen for spesialundervisning står i den linjen – private midler som gjør det mulig å ta imot elever som ellers faller utenfor.
