Longyearbyen fylte Svalbard kirke søndag 30. august. Katolikker og representanter fra Den norske kirke deltok da biskop Erik Varden feiret høytidelig messe for 100 år siden den første katolske messen ble holdt i øygruppen.
Varden er biskop av Trondheim og apostolisk administrator for Tromsø. Med seg hadde han pater Andrzej Kosciukiewicz, sogneprest i Vår Frue kirke i Tromsø, pater Rafal Ockojski, lokal delegat for den territoriale prelaturet Tromsø, samt folk fra Caritas og det katolske miljøet der. Feiringen fikk dermed en tydelig økumenisk karakter.
Fra sjøreise til fly og 5G
For et århundre siden nådde man Svalbard etter lang og krevende seilas. Rundt 900 kilometer isvann skilte øyene fra det norske fastlandet. I dag kommer besøkende med fly. Mobilnettet følger med.
Varden minnet om forskjellen. Ifølge Vatican News sa han:
«Everything that distracts us elsewhere follows us here,»
Distraksjonene fra fastlandet blir med, også hit.
Ingstad, jegeren og døren
I prediken trakk biskopen fram en beretning fra Helge Ingstad, oppdagelsesreisende og tidligere sysselmann på Svalbard. På 1930-tallet møtte Ingstad en jeger som hadde levd lenge isolert i arktisk villmark. Mannen var fysisk frisk, men isolasjonen hadde satt dype spor. Da andre mennesker endelig dukket opp, vakte nærværet det Ingstad kalte en urofull glede.
Varden brukte fortellingen til å stille spørsmål om menneskelig vilkår. Mange lever som om de er innrettet for ensomhet, resignerte overfor mørket og stormen utenfor en lukket dør. Samtidig lengter de etter at noen skal banke på.
Han sammenlignet Svalbards landskap med ørkenen de første kristne munkene søkte. De trakk seg ikke tilbake av forakt for andre. De ville frigjøre seg fra illusjoner og møte seg selv ærlig for Gud. Å møte seg selv betyr å stå ansikt til ansikt med egen sårbarhet.
Is, avstand og realitetssans
Samtidens samfunn har ofte forsøkt å fjerne sårbarhet gjennom tro på teknologisk framskritt og kontroll. Varden pekte på en ny usikkerhet. Det som trengs, er ikke mer virtuell fantasi, men en sunn realitetssans. Svalbard kan lære nettopp det, sa han, med henvisning til smeltende is og endret miljø. Skrur man av telefonen, viser øygruppen det vesentlige.
Det store arktiske landskapet minner om menneskets litenhet i tid og rom. Har man øyne som ser, blir det tydelig. Kirkens oppgave, ifølge prediken, er å bære Kristi forsoning, helbredelse og vennskap til dem som er isolerte og redde.
Den katolske tilstedeværelsen på Svalbard har i hundre år vært knyttet til et område der avstand, vær og få innbyggere gjør jevnlig menighetsliv krevende. Messen i Longyearbyen samlet dem som likevel holder fast ved den.
