Med knapt over 52 prosent av stemmene avviste islendingene lørdag 29. august å gjenoppta forhandlinger om medlemskap i Den europeiske union. Valgdeltakelsen nådde over 82 prosent. Ja-siden endte på 47 prosent.
Fiskerettigheter veide tyngst. Lokale fiskere frykter at EU-medlemskap kan åpne islandske farvann for fartøy fra andre land. Næringen sysselsetter rundt ti prosent av befolkningen og står for 40 prosent av eksporten. Den samme saken stoppet tidligere samtaler da landet var kandidat.
By og land stemte ulikt
Nei vant klart i distriktene. I Reykjavík gikk flertallet til ja. Skillet mellom hovedstad og resten av landet er kjent fra tidligere EU-debatter. Vatican News noterte at resultatet holder døren til unionen lukket.
Folkeavstemningen sto i regjeringsprogrammet til statsminister Kristrún Frostadóttir og den sentrum-venstre-ledede regjeringen. Den var først satt til 2027, men ble flyttet ett år frem. Blant begrunnelsene ble det vist til amerikanske utspill om Grønland.
Tidligere kandidatur og stans i fiske
Island deltar allerede i det indre markedet gjennom EØS og er med i Schengen. Flere regelverk er tilpasset. Landet var EU-kandidat fra 2009 til 2013. Flere kapitler ble lukket, men fisket ble stående. Søknaden ble deretter trukket.
Hadde ja vunnet, ventet mange korte forhandlinger. Regjeringen har likevel slått fast at resultatet ikke endrer det løpende arbeidet. Et ja kunne gitt ny fart til utvidelse mot Arktis, ikke bare Balkan eller Øst-Europa.
Regjeringen fortsetter uendret
Statsministeren holdt pressekonferanse i hovedstaden etter tellingen. Budskapet var at administrasjonen går videre som planlagt. Den politiske linjen mellom by og bygd står likevel fast etter lørdagens tall.
Fiskespørsmålet har preget islandsk EU-debatt i årevis, på linje med det som preget britenes avstemning i 2016. Denne gangen ble det avgjørende igjen.
