Kongeskiftet i 1991 nådde Torbjørn Olsen via NRKs kortbølge. Han var seminarist i Mainz. Internett fantes ikke. Omkring midnatt fikk han vite at kong Olav var død og at Harald besteg tronen. Tekstene hans og sr. Ingeborg-Marie Kvams er publisert av Katolsk.no.
Olsen, biskoppelig vikar for feltpresttjenesten, husker kronprins Harald som «evige ungkar» i skyggen av faren. Kong Olav formet sønnens liv. Ekteskapet med Sonja i 1968 ble en berikelse for kongehuset. Olsen hilste på henne et par ganger.
Signingen i Nidarosdomen 1991
Signingen av kong Harald og dronning Sonja 23. juni 1991 sto sterkt. Begivenhetene samlet. Olsen merket at Harald myknet noe av Olavs strenge militære stil, men beholdt det meste. Han kaller det verdighet og kontinuitet.
Senere husker han VM på ski i Trondheim 1997 og kongeparets 60-årsdager. Der avslørte Harald på lune, humoristisk vis at han var skaptrønder.
Kristen trosplikt og Klosterlasse
Bak kulissene grep Harald inn for at kongens kristne trosplikt skulle bli stående i Grunnloven. Olsen ser det som et positivt tegn.
I 1998 avduket kongen en offisiell minneplate over jesuittpresten Klosterlasse i Vilnius, der presten ligger begravet. Klosterlasse fra Tønsberg konverterte og ville rekatolisere Norden. Kongen jaget ham bort.
Over politikken, fast i linjene
Sr. Ingeborg-Marie Kvam, priorinne ved Lunden kloster, har tidlige barndomsminner av Olavs død og signingen samme år. Hun plasserer Harald i rekken av statsoverhoder som står over politikken, samler folket og markerer staten som institusjon.
Samtidig holdt han fast ved historiske linjer og verdier knyttet til den hellige Olav og til Magnus Erlingsson, Norges første av kirken salvede og kronede konge. Ekteskapet med Sonja ble en stor berikelse, skriver hun.
Begge peker på de samme dyder. Olsen kaller Harald et eksempel på trofasthet, utholdenhet og kjærlighet. Kvam skriver at han har vist at det er mulig å være både plikttro og sant menneskelig.
