Vestkirken feirer apostelen Matteus 21. september. Tradisjonen identifiserer ham med Levi, en toller fra Kapernaum i Galilea, omtalt av Markus og Lukas. Jesus så ham sitte i tollboden i «sin egen by», det vil si Kapernaum, og Matteus forlot alt da kallet kom.
Navnet Matteus betyr «Guds gave». Han kan ha hatt to navn, eller Jesus kan ha gitt ham navnet Matteus. I apostellisten kaller han seg selv «tolleren» (Matt 10,3). Det er tolket som et uttrykk for ydmykhet og anger.
Tolleren og okkupasjonsmakten
Pave Benedikt XVI påpeker at Matteus som toller, eller skatteoppkrever, ble ansett som en synder av sitt eget folk. Katolsk.no gjengir pavens beskrivelse av en mann som «samarbeidet med en utenlandsk okkupasjonsmakt som var forhatt for sin griskhet, og som kunne fastsette avgifter etter vilkårlige innfall».
I evangeliet møter Jesus tollere og syndere ved et måltid hos Matteus. Fariseerne spør da disiplene: «Hvorfor spiser deres mester sammen med tollere og syndere?» Markus kaller Levi «sønn av Alfeus» (Mark 2,14), samme betegnelse som brukes om Jakob den yngre. Noen mener derfor at de to apostlene var brødre. Matteus nevnes i de synoptiske evangeliene – Matteus, Markus og Lukas – men ikke i Johannesevangeliet.
Evangelist, skytshelgen og relikvier
Matteus knyttes tradisjonelt til evangeliet som bærer hans navn. Han er skytshelgen for blant annet tollere, skatteoppkrevere, regnskapsførere og bankansatte. Ifølge tradisjonen virket han som misjonær i Det hellige land, Etiopia og Partia i Persia. Relikviene hans finnes ifølge tradisjonen i Salerno i Sør-Italia. Der feires en translasjonsfest 6. mai.
Matteus forteller selv at Jesus fant ham ved tollboden, og at han forlot alt da Jesus kalte.
Attributter og Caravaggio
I kunsten avbildes Matteus med et bevinget menneske, evangelistsymbolet, samt fjærpenn og bok. Som martyrattributter forekommer sverd, øks eller hellebard. Caravaggios maleri fra 1599–1600 skildrer Matteus’ kall.
Festdagen i vest faller 21. september.
