I León vedtok Nicaraguas nasjonalforsamling 1. september en delvis grunnlovsendring som forlenger presidentens og andre høye embetsperioder fra seks til sju år, med mulighet for fornyelse. Teksten skal tre i kraft i 2027. Forsamlingen, kontrollert av president Daniel Ortega og medpresident Rosario Murillo, stemte enstemmig i første lesning.

Samtidig stenges personer regimet kaller «landsforrædere», «kuppmakere» og «terrorister» ute fra valg. Det er betegnelser myndighetene bruker om politisk opposisjon. Endringen er den andre store forfatningsomskrivingen på to år og har møtt hard kritikk både i landet og internasjonalt, ifølge Catholic World Report.

Forlengede mandater uten konkurranse

Forsamlingens president Gustavo Porras beskrev vedtaket som «unanimously approved in general terms,» ifølge den nicaraguanske avisen La Prensa. Ortega har styrt siden 2007, og tidligere fra 1979 til 1990. 19. juli sa han at det ikke blir flere valg. 31. juli fremmet han reformen som knytter den nye teksten til en valgordening der opposisjonen ikke får stille.

Tidligere OAS-ambassadør Arturo McFields Yescas sa i et intervju 3. september med EWTN Noticias at regimet dermed søker å cementere en autoritær modell uten reell konkurranse. Når myndighetene snakker om «landsforrædere», mener de dem som bestrider Ortegas autoritet, ber om internasjonal mekling eller bare tenker annerledes. Den som ikke applauderer, blir ifølge ham forræder. Han pekte også på at maktkonsentrasjonen svekker sivile og politiske friheter – og religionsfriheten.

Ruta del Cambio avviser rettsgyldighet

Menneskerettighetsorganisasjonen Ruta del Cambio, der blant andre eksilert tidligere presidentkandidat Félix Maradiaga er blant lederne, avviste 2. september reformen fullt ut. Organisasjonen gir den ingen rettslig anerkjennelse og beskriver nasjonalforsamlingen som strippet for uavhengighet og redusert til et stempel for Ortega og Murillos vilje.

What has been approved is not a constitutional reform. It is the formalization of the usurpation of power through a text drafted in secret, approved without opposition, and voted for with unanimous obedience by those who owe their positions, privileges, and impunity to the couple that has hijacked the state,

Ruta del Cambio krever at reformen og alle mandater, forlengelser og utnevnelser som bygger på den, erklæres uten virkning etter folkeretten. Staten er ifølge dem gjort til personlig eiendom, loven til hevninstrument og rettsapparatet til terrorverktøy mot befolkningen.

USA og OAS øker presset

USAs utenriksminister Marco Rubio skrev på X at nasjonalforsamlingen har tømt det som sto igjen av nicaraguansk demokrati. Costa Rica og Peru har også motsatt seg tiltakene. McFields viste til at Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) for første gang har vedtatt en resolusjon om Nicaragua med nesten enstemmig støtte, og at et utenriksministermøte skal behandle saken. USA vil der drive tiltak som bryter med «business as usual» overfor regimet i Managua, inkludert oppfordring om å kutte diplomatiske og kommersielle bånd. Han kalte det en ekstraordinær start på et nytt press.

Reformen er dermed både en forlengelse av embetsperioder og en formell barriere mot opposisjon ved valg. Kritikken fra eksilledere, menneskerettighetsgrupper og flere stater peker på manglende legitimitet og fravær av reell konkurranse.