Petersplassen fyltes onsdag 2. september da generalaudiensen innledet en ny katekeseserie om Andra Vatikankoncilets pastoralkonstitusjon Gaudium et Spes. Dokumentet, godkjent og promulgeret 7. desember 1965, beskriver kirkens forhold til den moderne verden. Catholic World Report har omtalt audiensen.
Paven minnet om at konstitusjonen åpner med at kirken gjør menneskenes gleder og håp, sorger og angster til sine egne, særlig de fattiges og de plagedes. Holdningen springer ut av en fornyet troskap mot Kristi mysterium, som ved inkarnasjonen velger å dele vårt liv.
Teknikk, rikdom og krig som falsk løsning
Han pekte på vitenskapelige og teknologiske fremskritt som stadig gir nye muligheter, men bare til noen. Kunnskapen om samfunnets lover har økt, mens usikkerheten består om hvilken retning de skal gis. En annen spenning ligger i fordelingen: verden rår over rikdom, ressurser og økonomisk makt, samtidig som en stor del av innbyggerne fortsatt plages av sult og fattigdom.
Bevisstheten om at planetens fremtid står på spill vokser, uten at viljen til å gi slipp på egoistisk forbruk følger med. Han avviste også illusjonen om at krig er et effektivt middel til å bygge fred. I en tid med raske endringer og urovekkende ubalanser er kirken kalt til å tjene mennesket ved å lytte til de dypeste spørsmålene og lengslene i hjertet.
the burdens of their brothers and sisters, especially those who are crushed by injustice, discrimination, and violence.
Tegnene i tidens lys av evangeliet
Gaudium et Spes minner om at kirken alltid har hatt plikt til å granske tidens tegn og tolke dem i evangeliets lys. Denne holdningen kommer ikke bare av et rent moralsk krav, understreket han. Han viste til den apostoliske formaning Evangelii Gaudium, knyttet til pave Frans’ pontifikat, der valget for de fattige først er en teologisk kategori, ikke en kulturell, sosiologisk, politisk eller filosofisk.
Kristen solidaritet forplikter til å engasjere seg i virkeligheten og også til å avdekke motsigelsene som preger personlig og sosialt liv i vår tid. Nærhet til menneskeheten gir dypere forståelse både av historiske hendelser og av åpenbaringen selv. Derfor kan de troende ikke bli stående i passivitet eller likegyldighet overfor nyheter, historie og menneskers liv, særlig ikke overfor de raske og dype endringene vi opplever nå.
Den hellige stol la vekt på kirkens pastorale vesen: den er født av troskap mot Kristus som deler vårt liv. Oppgaven er konkret – å bære medmenneskers byrder og møte dem som knuses av urett, diskriminering og vold.
